The End for now

This is the last blog of this tour. There should have been 3-4 more between this one and the one from Texas, but that´s life. It´s NOT easy to maintain a blog when you travel so many hours per day, perform concerts and stay at motels without internet or at people´s homes. So I apologize for that.

I´m in my office in Trondheim now. I actually live with my piano for a period of time. After 10 days of vacation in sunny Florida, I don´t mind working hard now. I´m preparing Scriabins piano concerto for my exam. And I´m also preparing Grieg´s concerto for May. So I really need this time. After a very successful meditation workshop in Phoenix just before I left the country, I´m also very inspired. I´ve even joined a work-out centre now! So.. let´s roll!

To summarize the last part of the tour. The concerts in Houston were a great experience, just as Dallas was. The Norwegian General Consulate sponsored it and it was a real honor to get this trust and support from the diplomacy. For them this is a way show their Norwegian culture and build bridges across national boarders. And this is an important factor of this concert concept of mine. Weather wise Texas was kinda like being in Trondheim this weekend.. and Texans aren´t used to that. So there were some cancellations from the guest list unfortunately. But the turnout was still pretty good and the response from them, including the stab from the St Thomas University, was very pleasant. Then we proceeded to New Orleans! A very unique town. We had some days for sight-seeing there. The concert became a nice surprise actually. Not that I expected it to be bad, but it´s not easy to attract people to the Seamen´s Churches. But here they had 3-4 times as much as expected! This also includes professional musicians from the classical music society. New Orleans is more than just jazz you know. They have the oldest opera house in the US! They also have large universities with music programs. We attended a concert ourselves the next day with a Russian pianist. He played Chopin, Rachmaninov and Scriabin. I think the world has seen better Russian pianists than this guy, but that´s that... New Orleans is a "dirty" town, downtown it´s pretty much about sex, alcohol and jazz. But that´s the charm I guess.. We agreed that it was a great experience to witness the atmosphere of the town, but we would never live here. 

Then the journey went on to Atlanta, Georgia. Who would have thought they have Norwegians there? But they have. And it´s a brand new Sons of Norway lodge with lots of enthusiasm. We stayed at Dotty and Tansie. They were excellent hosts with broad southern dialect. They had a house in a more rural suburb of Atlanta called Loganville. The house was jam packed of dolls and angels, so we pretty much lived in a museum! We experienced the largest aquarium in Atlanta. It´s so big that they even have a single aquarium with 3 whale sharks. We also so the strange natural phenomenon Stone Mountain which is the National Park where Dotty and Tansie work. It´s very flat in this area of the country, but suddenly there is a mountain there. And it´s not one of these Norwegian style mountains which is like a pile of rocks. It looked as if there were one big rock just placed there. This is because of lava bubbles from ancient times that hardens and become granitt. Then erosion lower the areas around (softer material) and expose this ball of rock. It was very beautiful, nice view also. The concert was at Emory Univeristy, and it was so nice that they cooperated with the university. This is like being gradually transfered into the more general American concert scene, so that´s ideal. 

We drove to Florida early next morning to witness a regatta in St Augustine. Gateway to Florida, the Sons of Norway lodge in Jacksonville celebrated their anniversary this weekend. So there were lots of people from all over Florida + dignitaries. Both Eivind Heiberg, fraternal director at the SofN Headquarters and Dan Rude himself, the international president was there. There were also people with top positions in districts and zones of this organization. They also showed up for my concert the next day. The concert was co-sponsored by a beautiful church in Jacksonville.  So this became a wonderful finale for this long tour. It´s actually part 1 of the tour, because I had to cancel some concerts up north. But I will do another 10-15 concerts in Washington, Oregon, BC and Montana in September this year. So I will do more than I originally planned!

After the last concert, we went on a vacation to the following places in Florida: Fort Lauderdale, Key West and St Petersburg Beach - that is along the coast of the entire Florida. We departed from Orlando, but skipped the amusement parks. Instead we enjoyed a lazy life on the amazing white beaches outside St Petersburg. It was quite simply like a beach vacation with bathing, sun burning, cheap drinks and all that. The journey back to Norway went fine. The plane went from Orlando to Gatwick, London. Then we had to bring all the luggage in a bus to Heathrow and wait for some hours for the plane to Oslo. In Oslo we had to take out our luggage again and wait several hours for the plane to Trondheim. So it was a long day. But it really went fine. 

So then I hereby finish the blog for now! But I want to get some more routine doing a blog like this. The idea when I established www.knuterikjensen.com, was to have a regular blog every week. This is more like a project thing. But it would be fun to write one general blog every week. Then I can share more of my weird thoughts, projects and doings. So let´s just decide that. I hereby decide that I will write a new blog every Sunday. I will probably establish a different blog with a more general name, but just enter my website and click on blog. You will be forwarded to the correct one. Feel free to register as a "user" so I can have an idea on who´s reading it :-)

Thank you! And thank you for watching this blog. Also thank you for all the nice feedback!

Over for denne gang

Da har jeg kommet til siste blog-innlegg. Det skulle vel vært en 3-4 mellom Texas og nå, men det er nå så. Det er IKKE lett å skrive blog når man reiser mange timer per dag, spiller konserter og i tillegg bor på moteller uten internettdekning eller hjemme hos folk. Så det er bare å beklage. 

Jeg sitter nå på kontoret mitt i Trondheim der jeg bor sammen med pianoet mitt en periode. Etter 10 dagers solferie i Florida, har jeg ingenting i mot å jobbe hardt nå. Jeg skal forberede og finpusse Scriabins klaverkonsert og finpusse Griegs klaverkonsert til slutten av Mai. Så jeg trenger tiden. Etter et veldig vellykket meditationskurs i Phoenix rett før jeg dro tilbake til Norge, er jeg også veldig inspirert sånn sett. Jeg har til og med meldt meg inn i et treningsstudio nå.. så nå blir det bættere saker her. 

For å summere opp litt av siste del av turneen. Konsertene i Houston var en stor opplevelse, i likhet med konserten i Dallas. Den Norske Generalkonsulatet sto bak dette, og det føltes virkelig som en ære å ha støtte fra selve diplomatiet. For dem er dette en måte å vise frem Norsk kultur på og det skaper bånd over landegrenser. Og det er jo dette som er litt av poenget med hele turnèkonseptet mitt. Det var trøndervær i Texas denne helgen.. og det er de ikke vant til. Så det var en del frafall i forhold til de påmeldte gjestene. Synd er det, men tilbakemeldingene fra de som var der, inkludert staben ved St. Thomas University, var svært hyggelige. Så gikk ferden videre til New Orleans! En veldig særpreget by der vi hadde satt av noen dager til sight-seeing. Konserten der ble en hyggelig overraskelse - ikke at jeg hadde forventet at det skulle bli fælt, men det er vanskelig å trekke folk til sjømannskirkene. Men her kom det 3-4 ganger så mange som forventet! Dette inkluderer også profesjonelle musikere fra byens klassiske miljø. New Orleans er jo ikke bare jazz. De har det eldste operahuset i USA! Og de har også store universiteter med musikkprogrammer. Vi var selv på en konsert dagen etter og så en russisk pianist spille Chopin, Rachmaninov og Scriabin. Verden har vel sett bedre russiske pianister, men det er nå så... Ellers er New Orleans en ganske "skitten" by, sex, alkohol og jazz. Men det er jo det som er greia.. Vi ble vel enige om at det var et opplevelse å oppleve byen og stemningen, men at vi ikke ville bodd der. 

Så gikk ferden til Atlanta, Georgia. Hvem skulle trodd at det var nordmenn der? Men det er det altså. Og det er en helt nystartet Sons of Norway gruppe med stor entusiasme. Vi bodde hos Dotty og Tansie som var helt utmerkede verter med bred sørstatsdialekt. Vi fikk også smake på litt ordentlig god og ekte sørstatsmat. De hadde et hus i en landlig drabantby til Atlanta, Loganville. Huset var fylt til randen av dokker og engler, så vi bodde nesten i et slags museum! Vi fikk med oss verdens største akvarium i Atlanta - blant annet et enkelt akvarium så stort at det rommet 3 hvalhaier! Vi så også et merkelig naturfenomen i Stone Mountain som er nasjonalparken der både Dotty og Tansie jobber. Det er jo veldig flatt i dette området, men der er det plutselig et fjell. men ikke som en sånn steinhaug som norske fjell er. Det var akkurat som det var en stor stein som bare var plassert utpå der. Dette skyldes lavabobler som har størknet og blitt til granitt. Så har erosjonen tæret ned områdene rundt (som er mer porøst) og eksponert "stein-ballen." Vakkert var det iallfall, utsikt også. Konserten var på Emory University, og det var virkelig fint at de samarbeidet med universitetet. Dette fungerer jo også som en overgang til en mer generell Amerikansk konsertscene, og det er jo helt ideelt. 

Dagen etter kjørte vi tidlig til Florida for å overvære en regatta i St. Augustine, Florida. Gateway to Florida, Sons of Norway lodgen i Jacksonville, feiret jubileum denne helgen. Derfor var det masse folk fra hele Florida + celebre gjester til stede. Både Eivind Heiberg fra Sons of Norways hovedkvarter og selveste Dan Rude, den internasjonale presidenten fra Montana var til stede. Det samme var folk med høye verv i distrikter og soner av organisasjonen. De kom også på min konsert dagen etter som var i samarbeid med en flott kirke i Jacksonville. Så det ble en fantastisk fin avslutning på denne turneen. Dette er egentlig del 1 av turneen, fordi jeg måtte jo avlyse noen konserter i nord. Men nå har jeg 10-15 konserter under opprulling i Washington, Oregon, British Colombia og Montana til September, så da blir det jo enda bedre enn planlagt!

Etter den siste konserten dro vi på ferie i Florida til følgende steder: Fort Lauderdale, Key West og St. Petersburg Beach - altså langs hele kysten av Florida! Hjemreisen var fra Orlando, men vi droppet fornøyelsesparkene til fordel for latmannsliv på de hvite, fantastiske strendene utenfor St Petersburg. Det var kort og godt sydenliv med bading, billige drinker og det hele. Hjemreisen gikk fint. Flyet gikk fra Orlando til Gatwick, London. Så måtte vi ta med all bagasjen i en buss til Heathrow og vente noen timer der på flyet til Oslo. Der måtte vi igjen hente ut baggasjen og vente enda flere timer på flyet til Trondheim. Så det ble en lang dag, men det gikk forbløffende bra egentlig. Så da avslutter jeg denne bloggen med dette! Men jeg vurderer å få litt mer orden på blog-skrivingen. Tanken da jeg etablerte websiden www.knuterikjensen.com var jo å ha en fast blog. Dette har blitt mer en prosjektblogg. Men det hadde vært veldig gøy å skrive ett innlegg hver uke i en mer generell blog. Da kan dere få mer av mine rare tanker, prosjekter og gjøremål. Så da sier vi det sånn. Jeg bestemmer herved at jeg skriver et nytt innlegg hver søndag fra og med førstkommende søndag. Jeg kommer nok til å opprette en ny blog med et mer generelt navn, men klikk dere inn fra hjemmesiden min på søndag, så blir dere ført til korrekt blogadresse. Registrer dere gjerne som "følger" av bloggen så har jeg en viss peiling på hvem som ser på dette :-)

Takk for meg for nå! Og takk for at dere fulgte bloggen. Takk også for alle fine tilbakemeldiger!

Texas

We´ve experienced some severe weather change here. As I said, it was like a Mid-West summer day when we arrived in Oklahoma City. When we left 1,5 days later, we had below freezing plus wind. Darn cold!! And it was raining like crazy when we approached Dallas, TX. And everybody said: we don´t get this, it´s the worst weather we´ve had for years, we´ve had wonderful sun and nice weather for weeks now, no rain for months.. okokokokokok, just rub it in will ya..! Hihi, ah well, I guess the world has seen worse tragedies than this. And they do get their much needed water. But I can honestly say that I´ve never had a single day of good weather in Texas. I was here in 2007 also. And what did they say? It was sooo nice and warm JUST before you came! Hrrmmppffzzgrr.. Ah well, the weather is what it is and it doesn´t affect our mood at all, even if I make it sound like it :-)

Dallas was a wonderful experience. We had a home stay in Richardson, just north of Dallas, and right by the University where the concert was held. We had excellent hosts and my contact person Gunnar picked us up a couple of hours before the concert. As I warmed up I got in touch with the piano students there and their professor. They wanted to witness my warm up routine. Routine? Me? Well I played a little bit and decided to talk with them instead. It was a really nice thing. Quite a few people came to the concert. And the General Consulate in Houston actually sent a delegate to witness the concert. So with professors, Norwegians, Norwegian-Americans and students in the audience, this became a really memorable evening. It actually hit me: this is pretty big! So I´m glad the concert was a success and that they´re talking about a possible return already next year. In the evening we had a party hosted by a nice family with a really big house. It was actually located very close to where Dallas, the TV series, were filmed. Do you remember Dallas? JR Ewing, Sue Ellen etc etc. They say that high hair, silk blouses and a fancy stairway where you can make a smashing entrance to the living room were common back then in Dallas! And they still have quite a few houses with stairs like that, included where we had the party. I don´t know if they have/had a bar in their offices like the people from the TV-series, but that´s a different story. Sue Ellen was the only alcoholic, even though everybody else all drank all the time too. Wellwell.

We decided to do something indoors the next day with the wet weather and everything. So we went to the World Aquarium in Dallas. It´s actually an indoor rainforest with all kinds of animals and fishes! All you can imagine really.. A very nice and relaxing to spend the day. Then we got a very good sight-seeing in the downtown area, for instance to where John F Kennedy was shot! (..yes because that was in Dallas you know.) .. and to the arts and culture area where they´re really busy building a brand new opera house. They put a lot of effort and money into culture in Dallas now, and that´s of course a good thing. Lotsa modern glass buildings, oil, money.. and a blooming cultural life!

We chose to drive to Houston the same evening. it was a 4.5 hours drive, and we arrived at a motel a bit south of Houston. Because today we visited the NASA Space centre! "Houston, we have a problem." Yep, that´s the place they´re talking to, and we were in that building. We were even in the very room where they controlled the space programs for the 60s, including the moon landing in 69. They sent people to the moon with a computer power that resembles about 15% of a digital camera of today...! We watched moon rocks, original space capsules, the world biggest rocket, the cockpit of a space shuttle and a lot more. In a place like this, they would also have good lunch! Ehh.. cheeseburger and bread crusted deep fried chicken with fries. Fork and knife? No, we don´t have tha.. we don´t need that. Ketchup? Yes please! Is it low intelligence that creates a food culture like that, or is it food culture like that that creates low intelligence? Both I guess. (Ps, financial interests creates food culture like that, but let´s not get into that...) But they have also have very good food in the US, mexican food for instance! And there are also plenty of very smart americans. I just wanted to mention that. Actually, we have quite a lot of pre conceptions against Americans. But you get a much broader picture from spending some time here. They are very outgoing and open for instance, and that´s very refreshing. It´s "allowed" to succeed here. There is actually a "jantelov" in Norway. And you easily get caught up in limitations instead of possibilities when you live in your little bubble back in Norway. But, everything has to be in balance. Balance is everything. 

Tomorrow I´ll have 2 concerts at the St Thomas University in Houston sponsored by the General Consulate. And we´ll drive to New Orleans on Sunday where I´ll have a concert the same day. So it´ll be a heavy, but interesting weekend!

Texas

Da har vi opplevd værskifte av dimensjoner her. Som sagt var det som en sommer i Midt-Vesten da vi kom til Oklahoma City. Da vi dro derfra 1,5 døgn senere var det minusgrader og vind. Sprættkaldt sjø!!! Og det regnet som bare det da vi nærmet oss Dallas, Texas. Og alle sa selvsagt: vi skjønner ikke dette, det er det verste været vi har hatt på mange år, vi har hatt fantastisk sol og fint i mange uker nå, ikke regn på måneder.. jajajajajaj, gniiii det inn sier jeg bare! Hihi. Neida, verden har sett verre tragedier, og de får jo iallfall sitt sårt etterlengtede vann. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt en eneste godværsdag i Texas. Jeg var her i 2007 også. Og hva sa de da? Jo: Det var sååå varmt og deilig rett før dere kom altså! hrmpfzzgrr.. Men men, været er som det er og det påvirker ikke humøret vårt, selv om det høres sånn ut :-)

Dallas ble en kjempeopplevelse. Vi bodde privat i Richardson, rett nord for Dallas, og rett ved Universitetet der konserten fant sted. Vi hadde supre verter og min kontaktperson Gunnar hentet oss et par timer før konserten. Da jeg varmet opp kom jeg i kontakt med klaverstudentene der og deres professor. De ville overvære mine oppvarmingsrutiner. Rutiner? Jeg? Jeg satte meg iallfall ned og klunket litt og pratet heller med dem. Det ble en fin stund. Det kom mange folk til konserten, og Generalkonsulatet i Houston sendte faktisk opp en representant for å overvære konserten. Med professorer, nordmenn, norsk-amerikanere og stundenter i salen, ble dette en særdeles minnerik affære. Det slo meg at dette faktisk er rimelig stort! Så jeg er glad at konserten ble en suksess og at de snakket om en mulig retur til Dallas allerede neste år. På kvelden var det fest hjemme hos en hyggelig familie som hadde et fantastisk fint hus. Det lå faktisk rett ved der TV-serien Dallas ble innspilt!! Husker dere Dallas? JR Ewing, Sue Ellen osv osv? Høyt hår, silkebluser og sånn fancy trapp der man kan gjøre entre ned til stuen i husene var faktisk vanlig på den tiden i Dallas! Og mange av husene har fortsatt de trappene, inkludert der vi var på fest. Jeg vet ikke om de har/hadde barskap på kontorene sine slik folkene fra TV-serien, men det er nå så. Det var jo bare Sue Ellen som var alkoholiker, selv om alle de andre drakk hele tiden også. Jaja. 

Dagen etter fant vi ut at vi måtte gjøre noe innendørs siden vi hadde så vått vær. Så vi dro på World Aquarium i Dallas. Det er en innendørs regnskog med alle mulige dyr og fisker! Det var i grunnen alt du kan tenke deg.. En veldig fin og avslappende måte å tilbringe fridagen på. Så fikk vi god sight-seeing i sentrumsområdet, blant annet til der John F Kennedy ble skutt (ja, for det var jo i Dallas) og til kunst -og kulturområdet der de er i full gang med å bygge et nytt og flott operahus. Det satses på kultur i Dallas, og det er fint selvsagt. Masse moderne glassbygninger, olje, penger... og et gryende kulturliv!

Vi valgte å kjøre til Houston samme kveld. Det var en 4,5 timers, og vi havnet et stykke sør for Houston. Fordi i dag var vi nemlig på NASA Space Centre på omvisning! "Houston, we have a problem." Ja, det er nettopp der de snakker til, og vi var i det bygget. Vi var til og med i det rommet der de administrerte 60-tallsferdene inkludert månelandingen i 69. De sendte folk opp til månen med en datakapasitet som tilsvarer 15% av et digitalt fotoapparat i dag. Vi så også på månesteiner, originale romkapsler, verdens største rakett, cockpiten i en romferje og mye mer. På et slikt sted ville de sikkert også ha god lunsj! Nja.. cheezeburger og brødfriterte kyllingbiter med pommes frites. Gaffel og kniv? Nei, det har vi ikke.. sånt trenger vi ikke. Ketchup? Jatakk! Er det lav intelligens som skaper en slik matkultur, eller er det en slik matkultur som skaper lav intelligens? Det ene utelukker nok ikke det andre. (Ps. det er finansmarkedet som skaper en slik matkultur, men det går vi ikke inn på her...) Men det finnes masse bra mat i USA også, meksikansk mat for eksempel! Og det finnes mange særdeles mange oppegående amerikanere også. Bare så det er sagt. Vi har egentlig ganske mange fordommer mot amerikanere. Men man får et rikere bilde av det ved å være her. Det som er veldig forfriskende er at de er stort sett er veldig utadvendte. Her er det også lov å lykkes. Det er faktisk en jantelov i Norge og det er fort gjort å bli opphengt i begrensinger fremfor muligheter når man går i en liten boble hjemme i Norge. Men: alt med måte, alt i balanse. 

I morgen blir det 2 konserter på St. Thomas University i Houston gjennom konsulatet. På søndag blir det tidlig avreise med konsert på kvelden i New Orleans!! Heftig, men interesant helg!

Oklahoma City - English

I´m writing this from the Days Inn South in Oklahoma City. The drive from Tucumcari was.. FLAT. So we´ve definitely reached the plains that goes all the way from the middle of Canada down to the gulf of Mexico, roughly. Oklahoma is called the "corner of the USA." There are two major intersections meeting here, 40 and 35. So if you´re going somewhere, you´re very likely to pass by here. They also have an interesting climate because they get warm, humid air up from the gulf of Mexico and cold, dry air from Colorado and the northern parts. So this is perfect for severe thunderstorms and tornadoes! When we came here yesterday it was in the 80s and pretty humid, kinda like the Mid-West during summer. And the forecast said thunder with possible tornado! So if the siren went off during my performance, we would have to stop and find shelter. 

It was fun to meet the scandinavian community in Oklahoma! It seems like more and more Norwegian-Americans merge south. Probably because of both the climate and because the economy is getting better here. Oklahoma has oil for instance. Later I´ll also perform in Atlanta, Georgia, and there´s a pretty large group of Norwegians there. Believe it or not. The concert was held at a church close to the big University in Norman, OK. For the first time, I played on an upright piano and not a grand. I like to see everything as possibilities rather than limitations. A piano will obviously have limitations compared to a grand. Especially in a piece like the Ballad of Revolt of Sæverud which requires maximum power. But with an upright you can do things more intimate and quiet. So I think the concert turned out pretty nice after all. It was also a bit different to perform in dens, humid air, but that was kinda cool. 

On our way back to the hotel, we stopped at a nearby gas station to pick up a couple of beers. And my father was asked to show ID! He was pretty shocked and perplex there for a while... And he didn´t even have an ID, it was in a suitcase in the car somewhere. So my Mom had to step in and flash her visa-card with a picture ID. So in other words, my father was denied to buy beer. Hahaha. Ok, fair enough that they have a policy that EVERYBODY has to show ID. But when you´re over 60 years old, rules like this become pretty ridiculous and weird. But we had a good laugh, including the cashier who probably finds it equally stupid and embarrassing to ID everybody. 

We have the day off today. I have a good amount of administrative work to get done. But we´re hoping for a round of sight-seeing soon. Maybe to the Zoo or a Cowboy Museum. There´s also a kind of museum or memorial about the Oklahoma bombing a few years ago. So we´ll have to see. I think Zoo is high on the list today. The temperature has dropped at least 10 degrees since yesterday, and it´s supposed to drop another 10 degrees tomorrow. So it will be cold and wet in Texas... Welll.. they´ve had dry and warm weather up until now. The exact same thing happened in California! So if it wasn´t for us, they wouldn´t have any rain this year. We´re not that happy about it. We don´t care if they have water. We want to get tanned and enjoy the heat!.. hehe.. just kidding. 

Oklahoma City

Da sitter vi på Days Inn i Oklahoma City. Kjøreturen hit bestod av masse flatt land. Nå har vi definitivt kommet til slettene som går helt fra midt i Canada og ned til Mexico gulfen, sånn grovt sett. Oklahoma kalles "hjørnet av USA" og ligger i møtet mellom to store hovedveier, 35 og 40. Man må gjerne innom her hvis man skal et annet sted. Det er også interessant klimamessig fordi de får varm fuktig luft opp fra Texas og Mexico-gulfen og kald tørr luft ned fra Colorado og nordligere strøk. Dette er perfekt for heftige tordenvær og tornadoer! Da vi kom i går var det opp mot 30 grader og ganske høy luftfuktighet, omtrent som å være i Midt-Vesten på sommeren. Og det var meldt torden med mulighet for tornado! Så hvis sirenen gikk midt under konserten min, ville vi måtte avbryte konserten og finne et egnet sted å oppholde oss. 

Det var moro å møte det nordiske samfunnet i Oklahoma! Det virker som om flere og flere norsk-amerikanere trekker sørover etter hvert. Både pga klimaet og også fordi økonomien er bedre her. Oklahoma har olje blant annet. Litt senere skal jeg jo også spille i Atlanta som ligger i sørstaten Georgia. Og her finner man også en stor gruppe nordmenn. Tro det eller ei. Konserten var i en kirke ved det store universitetet i Norman, OK og jeg spilte for første gang på et vanlig piano, ikke flygel. Jeg liker jo å se på muligheter framfor begrensinger.. Et piano har jo åpenbart begrensinger i fht et flygel. Og dette kommer for eksempel godt fram når man spiller et stykke som f.eks. Kjempeviseslåtten av Sæverud som krever maksimalt trøkk. Men man kan gjøre ting sartere og mer intimt med et vanlig piano. Så jeg synes konserten ble veldig fin likevel. Litt uvant var det også å spille konsert i tett, fuktig luft, men det var bare interessant. 

Vi skulle også kjøpe et par pils til etter konserten i går på en bensinstasjon på vei hjem. Pappa ble spurt om å vise legitimasjon! Han ble en smule perpleks for å si det sånn. Og det verste var at han hadde legimitmasjonen i en koffert i bilen. Så mamma måtte trå støttende til og briefe med visa-kortet sitt som hadde bilde. Pappa ble med andre ord nektet å kjøpe øl. Hahaha. Ok, greit at de har en ufravikelig bestemmelse om at ALLE må vise leg, men når man er over 60 år, blir slike regler temmelig idiotiske og firkantede. Men vi lo godt, inkludert mannen i kassa som sikkert synes det er rimelig flaut å måtte spørre alle om leg. 

I dag har vi dagen åpen, og det er ganske mye kontorarbeid jeg må gjøre unna. Men vi håper på en liten utflukt etter hvert. Kanskje til en zoologisk have eller et cowboy-museum. Det finnes også et slags museum til minne for bombingen i Oklahoma for noen år tilbake. Vi får se. Zoologisk have står høyt på ønskelista i skrivende stund. Temperaturen har falt minst 10 grader siden i går, og den skal falle enda 10 grader til i morgen. Så det blir kaldt og vått i Texas... Vel.. de har hatt tørt og varmt vær der helt til vi kommer. Og det samme var tilfelle også i California! Så de kan takke oss for at de får regn i år. Vi er ikke like begeistret for det. Vi driter i om de får vann, bare vi blir brune og kan nyte varmen.. Hehe. Neida. 

New Mexico!

Oooh, we´re pushing the pedal to the metal here! I think I have to painfully admit that there´s no chance on earth that I will be able to update this blog properly for the missing days. I that gives you a clue of what kind of program we´ve had I would think. I haven´t always had access to internet either. But to briefly run through the program from Las Vegas ´till today: Las Vegas was good, Bryce Canyon was good, Grand Canyon was good, Sedona was good, Phoenix was good, Colorado Springs was good, and all the drives and flights in between were good. Please see photo album for further information. :-)

We stayed at Ed and Phyllis Bergo in Phoenix, and they took care of us in an excellent way! Phoenix is a big city in the middle of the desert on a big plain. It´s part of a large metropolitan area that includes the cities Scottsdale, Gilbert, Chandler, Mesa and probably a few more as well. There are about 4,5 million people living on this plain if I can trust what I´ve been reading. And there will be a lot of people from the cold north, say the Mid West, to enjoy the warmer weather during the winter season. It´s dry and warm here between 65-85 during the day. However, in the summer all the people of this area would flee to the north to escape 100-120 degrees! Ouch. I´ve been telling people that I want to experience Phoenix in July or August once, just ONCE, so I have experienced it. People laugh at me.. Ah well, let them do it. So if you have hidden talents building or repairing air condition systems, you may get rich in Phoenix!

The concert was at the Kerr cultural center, the same place where I started my USA-touring back in February 2007. So that was very nice. Generally, the attendance is quite a bit lower on this tour, and I think we have to blame George BusheeRRRrrrr*cough* ..... the financial crisis for that. People guard their money and are reluctant to go out. But I still think that the Lutefisk Dinners at Sons of Norway is very well visited, even though no one seems to like it! Well well, classical piano-lutefisk, lutefisk-classical piano... I think we have a winner. But we are really enjoying ourselves at the concerts, whoever is there! And the attendance really isn´t THAT bad after all. There´s still alot more than the case would be if I performed in Selbu or Trondheim. I´ve had between 7-160, roughly, and most concerts have between 50-100. Kerr in Scottsdale is a very nice venue where the audience is around the stage looking down on the performer. I think it´s very nice that the lodge chooses to cooperate with an established, public concert scene! That way, the Sons of Norway will get publicity also. And I will have more contacts within the public, American concert arena. And it would indeed be very nice if I could get myself inside the public arena here in the US. Things are happening!

Today we drove more than 9 hours from Phoenix to Tucamcari, New Mexico, almost at the boarder to Texas. A great day with great scenic variations and great roads. Tomorrow we will have another 5-6 hours in the car + a concert in Oklahoma City. This is the longest span we have between two concert venues. Luckily I don´t get tired from driving, quite the opposite. I think it´s relaxing and meditative. So I´m not at all worried about tomorrow´s concert. It would have been alot less meditative and relaxing if I DIDN`T drive myself.. to put it that way. We´re also starting improving when it comes to eating with a fork only... we discovered that on Denny´s tonight. You know.. you do want to mix in with the crowd here. Follow the social rules and all that. :-) Anyway, I think this is good night from Motel6 in Tucumcari!

(PS: to my english-reading readers.: I apologize for my English.. I don´t proof read this to save time...)

New Mexico!

Her går det bættre unna! Jeg tror jeg smerterlig må konkludere med at jeg ikke har sjans i havet til å rekke å ajourføre denne bloggen fram til i dag. Og det forteller vel litt om programmet vi har hatt! Det har også vært varierende internettmuligheter. Men for å gå kjapt igjennom programmet fra Las Vegas fram til nå: Las Vegas var bra, Bryce Canyon var bra, Grand Canyon var bra, Sedona var bra, Phoenix var bra, Colorado Springs var bra og alle kjøreturer og eventuelle flyturer i mellom ovennevnte steder var bra. Vennligst se fotoalbum for mer informasjon. :-)

I Phoenix bodde vi privat hos Ed og Phyllis Bergo og ble tatt hånd om på utmerket måte! Phoenix er en storby midt i verste ørkenen som ligger på en stor slette. Den flyter inn i byene Scottsdale, Gilbert, Chandler, Mesa og sikkert et par andre også. Hele flata huser i overkant av 4,5 millioner mennesker hvis jeg skal stole på det jeg har lest. Her kommer det masse folk ned fra det kalde nord, for eksempel midt-vesten, og bor i vinterhalvåret. Her er det tørt og varmt med mellom 20 og 30 grader til en hver tid på dagtid. På sommeren flykter derimot innbyggerne i dette området til nordligere strøk, da temperaturen ligger jevnt på 40-50 grader. Aiaiai. Jeg har drevet og sagt til folk at jeg skal oppleve Phoenix i Juli eller August en gang, bare for å ha opplevd det. Folk ler av meg. Men det får de bare gjøre. Hvis du har skjulte talenter innen bygging og/eller reparering av aircondition anlegg, vil du lett kunne tjene deg rik i Phoenix. 

Konserten var på Kerr Cultural Center, samme sted hvor jeg startet hele USA-satsingen min i februar 2007. Så det var litt spesielt. Det er en generell publikumssvikt denne gangen, og det må nok George Busheeeerrrr*host*.... finanskrisen ta skylden for. Folk sitter på lommeboka si og tør ikke gå ut. Men jeg tror likevel at lutefiskmiddagene til Sons of Norway har svært godt besøk, selv om ingen egentlig liker det! Jaja. Klassisk piano - lutefisk, lutefisk - klassisk piano. Jeg tror vi har en vinner. Men du verden så trivelig vi har det vi som er der! Og det er ikke SÅ dårlig besøk heller. Det er fortsatt langt flere enn hva som ville kommet hvis konserten var i Selbu eller Trondheim. Jeg har hatt mellom 7-160 sånn ca der de fleste ligger mellom 50-100. Kerr i Scottsdale er et veldig koselig lokale der publikum sitter på 3 kanter og ser ned på scenen. Veldig artig at de velger å samarbeide med en etablert, offentlig konsertscene! Da får Sons of Norway profilert seg selv også, og jeg får flere kontakter innenfor den offentlige, Amerikanske konsertscenen. Og det hadde jo vært skikkelig moro om man kom seg innenfor selskapet der slik at man fikk spilt på innenfor de etablerte konsertseriene. Det er ting på gang iallfall!

I dag kjørte vi i godt og vel 9 timer fra Phoenix til Tucamcari, i New Mexico, nesten på grensen til Texas. En kjempefin dag med masse varierende natur og fine veier. I morgen blir den nye 5-6 timer i bil + konsert i Oklahoma City. Dette er det lengste strekket vårt mellom konsertsteder, så det er godt at jeg ikke blir sliten av å kjøre bil. Tvert i mot synes jeg det er meditativt og avslappende. Så jeg er ikke bekymret for morgendagens konsert. Det ville vært mye mindre meditativt og avslappende om jeg IKKE hadde kjørt selv for å si det sånn. Vi begynner også å få taket på å spise med bare gaffel. Det fant vi ut på Denny´s i kveld. Man må jo ta skikken dit man kommer! :-) Så da blir det snart kvelden her på Motel6 i Tucumcari!

To Las Vegas via Death Valley

Quite a few are asking for pictures on this blog. Since I write each blog twice and use quite alot of space, I´ve made an online album instead! So you can now find hundreds of pictures on www.nordicelegance.myphotoalbum.com. Check it out and enjoy! I haven´t edited anything, so please forgive me.

The drive from Palmdale to Las Vegas is very special if you drive via Lone Pina and Death Valley. The first part of the trip runs through the Mojave Desert. Then the valley narrows a little bit at the time and rises in altitude towards the cowboy town Lone Pine. Apparently, there are quite a few scenes from good old western movies from this area; for instance when the old revolver heroes ride into the sunset. (My point of reference is an episode from Tom and Jerry, and it kinda tells me that I should watch more old Western movies.) But my parents recognized quite a few of the faces on the walls at the place where we had lunch. Cheese, bacon and avocado omelet with hash browns (fried in butter) and toast sits for a while! We only had 2 meals per day so far. And that´s ok as long as you eat enough fat and a limited amount of carbohydrates. ;-) By the way, I read in a Norwegian newspaper that the financial crises makes people exercise less and eats more cheap, fat food. hmmm... Is there really a thing like "cheap, fat food?" The example they used was two young people on McDonalds eating Fries, Burger, Chicken McNuggets, Coke and Ketchup. Ok.. now.. there is some fat from the deep frying and a tiny amount of fat on the burger. Besides that we have a large amount of potatoes, wheat bread, proteins with bread crust, sugar and sugar. Ladies and gentlemen: calories are not equal to fat. A fast food meal is a carb-bomb with plenty of calories, but not really that much fat. Believe me, I try to eat as much fat as humanly possible, and it´s darn expensive!! *Cough..* wellwell, enough missionary work for today...

The highest mountain of the USA can be found by Lone Pine, Mt Whitney 14505 ft. And just 76 miles east of that we can find Bad Water in Death Valley 282 ft BELOW sea level. We didn´t climb the summit of Mt Whitney to be honest, but still.. the downhill in a very short time is still pretty significant! We only had 77-78 degrees in Death Valley that day, and that was nice. In the summer it will reach 110-120... It´s a very special place geologically, with a salt lake and strange things. Watch the photos! Then we drove to Las Vegas and got a very nice view of the town in darkness. It´s really quite a sight!

Til Las Vegas via Death Valley

Mange har etterlyst bilder i denne bloggen. Siden jeg skriver hvert innlegg to ganger og bruker en del plass på det, har jeg valgt å opprette et online album i steden. Så nå ligger det flere hundre bilder på www.nordicelegance.myphotoalbum.com. Klikk dere inn og slå dere løs! Jeg har ikke redigert noen verdens ting, så tilgi meg. 

Det er en meget spesiell kjøretur fra Palmdale til Las Vegas hvis man kjører via Lone Pine og Death Valley. Første del av turen går gjennom Mojaveørkenen. Så snurper dalen seg gradvis sammen og det går gradvis oppover mot cowboy-byen Lone Pine. Det er visst en god del gamle westernfilmer som har scener fra dette området; f.eks. når de gamle revolverheltene rir ned i solnedgangen (min referanse på dette er vel en episode fra Tom og Jerry, noe som forsåvidt foreller meg at jeg kanskje burde se flere gamle westernfilmer.) Men foreldrene mine hadde ganske bra oversikt over de kjente ansiktene som hang på veggen der vi spiste lunsj. Ost, bacon og avokado-omelett med stekte potetstrimler (stekt i smør) og toast sitter i en stund! Vi har faktisk bare spist to måltider om dagen så langt. Og det går bra bare man passer på å få i seg nok fett og begrenset med karbohydrater. ;-) Jeg leste forøvrig på en norsk nettavis at finanskrisen gjør at folk trener mindre og spiser mer billig, feit mat. Hmm.. finnes det virkelig billig feit mat? Eksempelet var to ungdommer som var på McDonalds og spiste pommes frites, burger, chicken McNuggets, Cola og ketchup. Ok, det er litt frityrfett og bittelitt fett i karbonaden. Ellers er det store mengder potet, fint brød, proteiner med brødskorpe, sukker og sukker. Mine damer og herrer: kalorier er ikke det samme som fett. Et fastfoodmåltid er en karbohydratbombe med masse kalorier, men ganske så lite fett. Tro meg, jeg prøver å spise så mye fett som overhode mulig, og det er kjempedyrt!! Host.. jaja, nok misjonsarbeid for i dag...

Ved Lone Pine ligger USA´s høyeste fjell, Mt Whitney på 4421 moh. 122 kilometer lenger øst ligger Bad Water i Death Valley på 86 meter UNDER havnivå. Vi var riktignok ikke på toppen av Mt Whitney, men det er en rimelig kraftig nedoverbakke på kort tid likevel! Det var bare 26-27 varmegrader i Death Valley den dagen og det er kanskje like greit. Normalen på sommeren er mellom 45-50... Det er et veldig spesielt sted geologisk, med saltsjø og greier. Se bilder! Deretter kjørte vi til Las Vegas og fikk et veldig fint syn over byen i mørket. Det er virkelig litt av et skue!  

Parents on vacation

My parents arrived in LA on Wednesday. They´re on a 5 weeks vacation to travel across the continent to Florida with me. My big job that day was to change rental cars and get a larger SUV. Kinda exiting, because I had a lot of luggage in the car, for instance several boxes with CDs. And when you use a travel agent you never know which rental agent they will use. But after some back and forth I got a car from National, and they have the same rental station as Alamo! So now we have an awesome Toyota 4runner with a golden color. YEY!

The LAX pick up went fine without any problems and we headed towards Palm Springs. My parents had a really nice journey from Europe hadn´t slept anything for more than 24 hours. I can imagine it was nice to get away from the snowy mayhem in Trøndelag, Norway. The ride to Palm Springs went in the speed of a drunk snail through LA´s much talked about rush traffic. So we didn´t get there until it was pitch dark. So we were really excited about waking up the next morning to have a look around. I´ve been to Palm Desert before, so I know how that´s like. But my parents have never experienced desert before. We stayed at a very nice Travelodge in the inner corner of the town at the foot of the mountain. The desert mountains in that area are very beautiful. We drove up the mountain from Palm Desert to reach some nice vista points. Then we got some water and wine at a local Target and went to Desert Hot Springs and ate left overs from the pizza dinner from the night before. We chose the longer way to Palmdale, via Yucca Valley and the Mojave desert. I think it´s fun to drive through the desert plains on smaller roads instead of just following the freeways. Palmdale was a very good starting point for the journey next day to Death Valley and further to Las Vegas. In Palmdale we had dinner for 13 dollars all in all at Taco Bell - cheapest so far! And with 1,5 liters of good Californian red wine from Target for 9 bucks, you can´t complain! So it´s definitely possible live on low-budget as a tourist in the USA!

Foreldre på ferie

På onsdag kom foreldrene mine med fly til LA. De har tatt en 5 ukers ferie for å reise over kontinentet til Florida med meg. Min store oppgave den dagen var å skifte leiebil til en større SUV. Litt spennende, fordi jeg hadde masse baggasje i bilen, blant annet flere kasser med CD´er. Og når man bruker en reiseagent vet man  jo ikke hvilket selskap som blir valgt. Men etter litt om og men fikk jeg bil fra National, og de har samme stasjon som Alamo! Så nå har vi en fet Toyota 4runner med gullfarge. Hurra!

Avhentingen på LAX gikk uten problemer og vi satte kursen mot Palm Springs. Foreldrene mine hadde en fin reise nedover og sov fint lite på over et døgn. Sikkert greit å komme seg unna snøinfernoet i Trøndelag. Turen til Palm Springs sneglet seg avgårde gjennom LA´s beryktede rushtrafikk, så vi kom ikke fram før det var mørkt. Det var derfor spennende å våkne dagen etter for å se hvordan det egentlig så ut rundt der. Jeg har vært i Palm Desert før, så jeg vet jo hvordan det er der. Men foreldrene mine har jo aldri opplevd ørken før. Vi bodde på Travelodge med god standard innerst i byen mot fjellet. Ørkenfjellene i området der er veldig vakre. Vi kjørte oppover fjellet fra Palm Desert for å komme til noen utkikkspunkt. Deretter handlet vi litt vann og vin på en Target og spiste rester av gårsdagens pizzamiddag i en park i Desert Hot Springs på andre siden av dalen. Så tok vi den lange veien til Palmdale, via Yucca Valley og Mojave ørkenen. Litt gøy å kjøre utpå ørkenslettene i stedet for på freeway hele tiden. Palmdale var et godt utgangspunkt for neste dags reise som skulle ta oss opp til Death Valley på vei til Las Vegas. I Palmdale spiste vi oss mette for tilsammen 13 dollar på Taco Bell - prisrekord så langt! Og med 1.5 liter god californisk rødvin til 9 dollar på target kan man ikke klage! Så det går an å leve billig som turist i USA! 

Last days in San Pedro

There´s been a while since the last blog now. But that´s due to a tight program and a lot of traveling. I hope I will be able to make updates abit more frequently now...

The time in San Pedro has been great! I´ve stayed for free in their small apartment in the basement for more than a week because I did the concert. The concert was on Saturday the 21st. Not many people came to listen, but we had a really nice time anyway. Afterwards I was out driving the car with very low blood sugar (I was out to get myself something to eat.. just to make that clear...) And I was stopped by the police! I drove around without really knowing where to go and got myself into a bad neighborhood. I guess my driving was a bit suspicious since I was looking for a restaurant. And i got nervous when I saw that the police car was right behind me. So I wanted to pull over to a side street, stop and program my GPS. And when I made that left turn, I did it from the wrong lane! Haha. So the flashing blue lights came on. I´m a criminal!! I didn´t even have my license with me... But I think it´s smart to be a hungry, Norwegian turist in a bad American neighborhood. And the policeman even had a relative who had a friend in Norway or something like that... Hehe. So I got away by showing my passport and the rental car documents. Phew... But it was nice to have tried that too!

Besides that I was "on work" for the rest of the stay in San Pedro. I did alot of administrative things, practiced the Scriabin concerto and prepared the departure. But I should mention that I went for a walk along the harbor in San Pedro on of the days. I wanted to see if I could find a place to eat (again.) And they really have some nice fish restaurants down there!! I guess they pull the fish out of the nearby ocean and put it on your plate. I found a non-fancy restaurant. They had plastic silverware and no service by the tables - fast food style. But the fish was ofcourse fresh as could be! You could actually see the food alive before you ate it. They had big aquariums with lobster and crabs from Alaska on death row cell to put it that way. I chose a fish soup to save money, but not just any fish soup. I got a casserole with fish filets, mini squids, tentacles, big clams (with the clams ofcourse), shrimps with heads and everything, other treats from the ocean and some vegetables. It was a nightmare to eat actually, but very good (if you don´t mind really seeing what you´re eating) and a great experience!

I left San Pedro on Wednesday to pick up my parents at the LAX and headed east. More on that in the next blog!!

Siste dager i San Pedro

Det går litt tid mellom innleggene nå, men det skyldes tett program og masse reising. Jeg håper at jeg kan oppdatere litt hyppigere framover. 

Tiden i San Pedro har vært veldig fin. Jeg har fått bo gratis i hybelen deres i kjelleren over en uke mot at jeg spilte konsert der. Konserten var på lørdag 21. Det kom ikke så mange å hørte på, men det var særdeles hyggelig likevel. Etterpå var jeg ut og kjørte bil med kjempelavt blodsukker (jeg var ut for å kjøpe mat for å si det sånn...) og presterte å bli stoppet av politiet! Jeg kjørte på måfå egentlig og rotet meg bort i et dårlig nabolag. Jeg kjørte jo ganske så nølende siden  jeg lette etter en restaurant. Og da jeg så at politibilen lå rett bak meg ble jeg litt nervøs og tenkte å svinge inn på en sidegate, stoppe og programmere GPS´en. Og da jeg svingte til venstre, gjorde jeg det fra feil kjørefelt! Haha. Så da kom blålysene på gitt! Jeg er kriminell!! Ikke hadde jeg med meg førerkortet heller... Jeg tror det er smart å være norsk turist i et dårlig amerikansk strøk. Og poitimannen hadde selvsagt en slektning som hadde en venn eller ett eller annet i Norge. Hehe. Så jeg slapp unna med å vise pass og leiebilpapirer. Puh.. Så da har jeg prøvd det óg! 

Ellers gikk resten av tiden i San Pedro med til å være på jobb. Jeg gjorde unna masse administrative ting, øvde på Scriabin konserten og forberedet avreise videre. Jeg kan nevne at jeg tok en spasertur langs havna for å se om jeg fant et sted å spise middag en av dagene. Og jeg skal si deg at de har fiskerestauranter der nede!! De tar jo opp fisken fra havet og putter den rett på talerkenen din. Jeg fant et sted som egentlig var veldig primitivt restaurantmessig, altså ingen fin restaurant. De hadde isoportalerkner, engangsbestikk og matbestilling ved disken. Men med ypperlige råvarer selvsagt! Der så man maten levende før man spiste virket det som. Det var akvarier med hummer og store krabber fra Alaska som lå på dødscelle for å si det sånn. Jeg valgte en fiskesuppe av prishensyn, men det var ikke en hvilken som helst suppe! Jeg fikk en stor kasserolle der de hadde slengt oppi fiskefileter, miniblekksprut, tentakler, store blåskjell (selvsagt med skjell), reker med skall, kamskjell og noe grønnsaker. Det var jo et mareritt å spise på sett og vis, men veldig godt og en kjempeopplevelse! 

Jeg forlot San Pedro på onsdag for å hente foreldrene mine på Los Angeles Internasjonale Flyplass og satte kursen østover. Mer om det i neste blogginnlegg!

San Diego - English

Friday it was about time to have a concert again. And this time I visited the Norwegian Community in San Diego. It´s a big clan of Norwegians down there, and they have several organizations. The big Valhall Lodge of Sons of Norway would be the major one. So it was great to be able to come here and perform! However, before the concert I went down to Chula Vista, almost towards the boarder to Mexico. There I was going to meet a man called Dr. Jose Jaramillo, an expert on the Mayan Calendar. I got in touch with him through a lady from Reno who attended my concert there.

Jose was a very nice and enthusiastic person with great knowledge both on the Mayan Culture and the other ancient cultures and legends. He made a documentary called Between 2 Wolds about the gregorian calendar which we use today, contra the Mayan Calendar(s). They claim that the biggest dogma we have in our society today is what day it is. We have to be aware of the fact that there was this pope called Gregor in the 1500s who decided that today is Monday. Hmm.. think about that for a while! Everything is relative... But unless we have this super tight structure to cling to, we panic, right. Because it controls time. And we are SLAVES of time. The Mayans had a quite different view on this much deeper than the earths orbit around the sun. They made a calender for consciousness for instance, with 260 days... too much to explain. But it´s very interesting for those who aren´t afraid of tearing down what we view as unquestionable truths in todays world, thinking new and consider other alternatives. 

The concert in the evening took place in Solana Beach, just north of San Diego. A very beautiful area by the coast. The church was really nice and big with grand pianos both upstairs, downstairs and in the reception house. Calvary Lutheran Church also worked as the co-sponsor of the concert. So they happily sold CDs and helped out. I got a pretty big crowd, but they claim that they would have alot more on a Sunday afternoon. So that´ll be next time. I guess I can mention that I´m already planning new tours, both for September 2009 and spring 2010. The people in San Diego are very active and enthusiastic. I got the same impression in 2007 when I visited Vista, abit further north. They had a big reception afterwards with cookies and coffee and they all joined and had a good time. Then I drove for 2 hours up to San Pedro and was home just over midnight. It was nice to get back given the fact that I had a concert at the Seamen´s Church the day after. 

San Diego

Fredag var det endelig på tide å spille konsert igjen. Og denne gangen var det det norske samfunnet i San Diego som skulle besøkes. Det er en stor klan med nordmenn der nede med flere organisasjoner, deriblant den store Valhall Lodge av Sons of Norway. Så det var virkelig fint å få komme hit for å spille! Før konserten dro jeg imidlertid ned til Chula Vista, nesten ned mot grensen til Mexico. Der skulle jeg møte en mann ved navn Dr. Jose Jaramillo, en ekspert på Maya-kalenderen. Jeg kom i kontakt med han via en dame som var på konserten min i Reno. 

Jose var en svært hyggelig og entusiastisk person med stor oversikt over Maya-kulturen og de gamle kulturene og legendene forøvrig. Han har laget en film som heter Between 2 worlds om den gregorianske kalenderen vi bruker i dag kontra Mayakalenderen. De mener at det største dogmet vi har i verden i dag er hvilken dag det er. Vi må huske at det var en pave på 1500 tallet som het for Gregor som bestemte at det er mandag i dag. Det er faktisk litt av en tankevekker... alt er relativt. Men vi får jo panikk hvis vi ikke har denne knallharde strukturen og forholde oss til ikke sant. Fordi den bestemmer tiden. Og vi er SLAVER av tiden. Mayaene hadde et ganske annet syn på dette som går mye dypere enn bare jordens evige rundgang rundt solen. De lagde en kalender for bevissthet f.eks. som har 260 dager... mye å forklare. Men det er iallfall interessant for dem som ikke er redd for å rive ned det vi tror er bastante sannheter i verden i dag og tenke nytt og vurdere andre alternativer. 

Konserten på kvelden var i Solana Beach som ligger nord for San Diego. Et veldig vakkert område helt ved kysten. Kirken var kjempefin og romslig med flygel både oppe og nede og i menighetshuset ved siden av. Calvary Lutheran Church var også medsponsor av konserten og stilte velvillig opp for å selge CDer og greier. Det ble et ganske så stort publikum, men de påstår at det ville kommet flere på en søndag ettermiddag. Så det får bli neste gang. Jeg kan forøvrig nevne at kommende turneer allerede er under planlegging, både for september 2009 og på våren 2010. San Diego gjengen er aktive og entusiastiske. Samme inntrykk fikk jeg i 2007 da jeg spilte i Vista, litt lenger nord. De hadde en stor kakefest etterpå der alle ble med og koste seg. Så ble det en 2 timers kjøretur opp til San Pedro igjen og jeg var hjemme litt over midnatt. Greit å komme seg tilbake hit siden jeg hadde konsert i Sjømannskirken dagen etter.

Malibu - english

Thursday, I decided to do some sight-seeing along the Pacific Coast. As I mentioned, San Pedro is by the coast and on a half-island. There´s a (high)way along the entire coast, through Santa Monica Beach in Los Angeles and onto Pacific Highway 1 to Malibu and further up the coast. This Highway is a tourist attraction in itself! And I must say it was very beautiful. The weather was nice and I passed some very beautiful housing areas before reaching LA. I stopped by a park and sat down by a cliff to listen to the ocean for a while. This was the edge of the half-island and you get a great view in the LA-bay towards the beaches and along the coast to Malibu on the opposite side. I heard that Malubi is a beautiful place where you find the properties of some TV-stars and other celebrities. So I thought it was worth a visit. It was gorgeous, but a bit annoying to drive along the coast like that. Stop signs and lights everywhere. But I suddenly reached Santa Monica and entered the Pacific Highway 1. I was haunted by hunger and made the GPS find a nearby restaurant. I chose Asian today. Vietnamese to be exact. 

Then I drove a bit further and reached the downtown of Malibu. Well downtown.. Since this is along the coast and you have a line of mountains behind, the housing will be along the coastal length. (I´ve never heard anyone use the term "coastal length," but you get the picture... maybe I just invented something new in English. As Victor Borge always said: Hey.. it´s your language, I´m just trying to use it.) So Malibu is not exactly a compact town. Everybody wants to either live by the coastal length (hehe..) or have a view... But oh my, you have some marvelous houses there with great gardens and locations! On the way back I hit the rush hour.. big time. According to my GPS, I would be back in around 30 minutes. But it took more like 1.5 hours. Park and ride on a 7 lane freeway.. there you have LA traffic! And ofcourse, everybody here is very "individualistic," so there is only 1 person in each car. And because of status, they need big cars too. It´s not so much "HAHA, I have a bigger car than you." But they need to have a good overview and feel safer in bigger cars. Psychology... And interestingly enough, women are worse than men in that matter. Could a bigger, safer car be a compensation of their inner insecurity? Personally I feel safer with a smaller car which I can feel in control of rather than a big car you can´t control. It also gives me a better feel for the road. Oh well.. different tastes and opinions. Just another way of controlling. 

So we can all agree that it was a nice day! 

Malibu

På torsdag bestemte jeg meg for å dra på sight seeing langs stillehavskysten. San Pedro ligger jo ved kysten på en halvøy. Det går en vei langs hele kysten, via Santa Monica Beach i Los Angeles og inn på Highway 1 som forbi Malibu og hele veien oppover kysten. Denne veien er en turistattraksjon i seg selv og det var veldig vakkert må jeg si. Været var strålende og jeg kjørte igjennom noen veldig vakre boligstrøk før jeg kom til LA. Jeg stoppet ved en park for å sitte ved klippen og høre litt på havet. Dette var på kanten av halvøya, så du så inn i LA bukta mot strendene og langs kysten til Malibu på den andre siden. Jeg har hørt om at Malibu er vakkert og et sted der mange TV-stjerner og kjendiser har boliger, så jeg tenkte det var verdt et besøk. Det var jo vakkert, men i og for seg litt plagsomt å kjøre langs kysten, fordi det er jo stoppskilt og lyskryss absolutt hele tiden. Men plutselig var jeg i Santa Monica og kom inn på Pacific Highway 1. Sulten innhentet meg og jeg stilte GPS´en inn på å finne en nærliggende restaurant. Og jeg valgte asiatisk i dag, Vietnamesisk for å være helt eksakt. 

Deretter kjørte jeg litt videre innover og kom til Malibu sentrum. Siden dette ligger langs kysten og du har en fjellinje rett bak, vil jo bebyggelsen være i lengderetningen. Så særlig kompakt er det jo ikke. Alle vil jo enten være ved sjøen eller ha utsikt... Men du verden for noen flotte hus og hager og beliggenheter som var der! På vei tilbake møtte jeg rushtrafikken til gangs. Og turen som i følge GPSen skulle ta en halvtimes tid, tok ca 1,5 timer. Krypkjøring på en 7 felts freeway forteller litt om trafikkmengden i LA området. Og siden alle her er så "individualistiske," er det selvsagt bare 1 i hver bil. Og de må selvsagt ha store biler for å føle at de har status på veiene. Det er ikke så mye "HAHA jeg har større bil enn deg." Men de føler mer oversikt og at de er tryggere med større biler. Psykologi... Og interessant nok er det visstnok kvinner verre enn menn sånn sett. En kompensasjon av indre usikkerhet med en stor bil som er så trygg som mulig? Personlig føler jeg meg tryggere med en mindre bil som jeg kan føle jeg har stor kontroll over og med kontroll over underlaget, fremfor en stor bil som har kontroll over deg. Men hver sin smak.. hver sitt kontrollbehov. 

Og alle var enige om at det hadde vært en fin dag!

San Pedro - English

I´m writing this blog from the basement of the Norwegian Seamen´s Church in San Pedro, the harbor of Los Angeles. It´s Thursday now and I´m enjoying myself here. The usual California weather, which is kinda like the Canary Islands during the winter, has returned after the storms. Apparently all the rain came at once this year. And ofcourse, it started when I arrived. I can practice here at the church and I have a room in the basement where I can live. A wonderful solution! So my days here have consisted of practicing and sight-seeing. You may ask what I´m practicing.. in the middle of a tour and everything. Well, I have an exam concert the 27th of May in Trondheim. I will perform the Scriabin piano concerto with the Trondheim Symphony Orchestra. And ofcourse, I didn´t get the time to learn it before I left... But the days here, and also the days I had in San Francisco, are really helpful. I don´t feel like I´m in a hurry anymore. I´m on track. 

There´s plenty of things to do here in the LA area. It´s a giant melting pot of cultures. You can seek and find everything you want really. I went to Montclair on Tuesday and visited the Vedic Temple. That´s an hour north of here. It´s been founded by an Indian spiritual Master called Paramahamsa Nityananda. They´ve made a wold-wide foundation called the Life Bliss Foundation. They have a number of workshops and programs on all levels. By all levels I mean everything from everyday "problems" to enlightenment - just like Buddah for instance.. And it´s all about dissolving your ego and the mind which is fed by nonsense for generations. Then you can bring forth your true inner nature - pure Being (Bliss). So it´s about seeking inward and bring out your true essence. I had a very interesting visit to the temple. They showed me around and informed me about their programs. I was told that the purpose of having a temple is to have a place to create and store high energy. It´s hard to explain if you´re not familiar with these things. But they see a temple as a big battery where they can go and "charge" themselves. And all I can do is confirm that the energies were very powerful and "high." Very nice experience. 

Yesterday I went for a drive to Long Beach, almost by chance really. I´m having abit fun with my GPS to tell you the truth. It has something called "points of interest." That means that I can seek a number of things, like restaurants, malls, parks, gas stations etc etc. It will then locate the closest ones. I can click on one of them and it will take me there. So I ended up in Long Beach because I looked for a Wal Mart. After this I searched for parks and visited a nice one by the harbor. Later that afternoon I visited a bigger park south in San Pedro. This is the southernmost point in LA, facing the Pacific Ocean. It was a bit too cold to sit and read, but it will get warmer from now on. 

I´ve already practiced for an hour today. But I´m thinking about going for a drive along the coast all the way to Malibu. I think that would be very idyllic on a day like this! It´s best for me to practice in the evening here, becuase the church is closed by then and I can have everything for myself. Tomorrow I´m heading to San Dieo for a concert in Solona Beach for the Norwegian Clan down there. And Saturday I will do a performance here at the Seamen´s Church. Then I have another week off. But my parents will arrive on Wednesday to LA for a vacation. They will join me across the continent to Florida. 

Enjoy yourselves wherever you are in the world!

San Pedro

Da sitter jeg i kjelleren på sjømannskirken i San Pedro, Los Angeles havn, og skriver bloginnlegg igjen. Det er torsdag nå og jeg koser meg her. Det sedvanlige California-været - som igrunnen er som Kanariøyene på vinteren, er tilbake etter vinterstormene. Visstnok kom alt regnet på en gang i år - og det startet selvsagt akkurat i det jeg kom. Jeg kan øve her på kirken og jeg bor i hybelen deres i kjelleren. En fantastisk ordning. Så dagene her har så langt gått med til øving og utflukter. Hva øver jeg på kan du kanskje spørre.. midt i en turnè og allting. Vel, jeg har en eksamenskonsert 27 mai i Trondheim der jeg skal spille Scriabins klaverkonsert med Trondheim Symfoniorkester. Og den rakk jeg selvsagt ikke å øve helt inn før jeg dro... Men dagene her er gull verdt, og det samme var dagene på sjømannskirken i San Francisco. Så nå føler jeg at jeg er i rute tross alt. 

Det er mye man kan gjøre i LA området. Det er jo en gedigen smeltedigel av kulturer og man kan oppsøke det man vil. På tirsdag kjørte jeg til Montclair en time nordover og besøkte det Vediske Tempelet. Det er grunnlagt av en indisk spirituell mester som heter Paramahamsa Nityananda. De har laget et verdensomspennende foundation som heter Life Bliss Foundation som har en rekke kurs og opplegg på alle plan. Med alle plan mener jeg alt fra de hverdagslige "problemer" til å oppnå opplysthet - akkurat som Buddah f.eks. Og alt handler om å oppløse egoet og sinnet som er forkvaklet gjennom generasjoner, og slippe fram vår sanne innerste natur - ren væren. Det handler altså om å søke innover og bringe fram sin egen essens. Det ble et meget interessant besøk i tempelet der jeg fikk omvisning og informasjon om kursene de holder. Jeg ble fortalt at hensikten med å ha et tempel er å ha et sted der man lager meget høy energi. Dette er vanskelig å forklare hvis man ikke er kjent med disse tingene. Men de ser på et tempel som et stort batteri der de kan gå og "lade opp" seg selv. Og jeg kan bare bekrefte at energiene der var veldig kraftige og "høye." Veldig fin opplevelse.

I går kjørte jeg meg en tur til Long Beach litt på måfå egentlig. Jeg har det ganske gøy med GPS´en egentlig. De har noe som heter punkter av interesse. Det betyr at jeg kan søke opp en rekke ting, f.eks. restauranter, kjøpesentre, parker, bensinstasjoner etc etc. Den vil så finne de nærmeste, jeg kan klikke på det jeg vil og den vil ta meg dit. Så jeg havnet i Long Beach fordi jeg lette etter en Wal Mart. Etterpå søkte jeg på parker, og jeg besøkte en idyllisk liten park ved havna. Senere på ettermiddagen dro jeg til en større park som ligger helt sør i San Pedro. Dette er visst det sørligste punktet i Los Angeles og det er rett ut mot Stillehavet. Det var litt for kaldt til å sitte der med boka mi, men fra nå av blir det enda varmere.

Jeg har allerede øvd en time i dag, men vurderer å ta en kjøretur langs kysten helt opp til Malibu. Det tror jeg er særdeles idyllisk på en sånn dag! Det er jo best for meg å øve på kvelden her, fordi da er kirka stengt og jeg har alt for meg selv. Og i morgen går turen til San Diego for å holde konsert i Solona Beach for den norske klanen der nede. Lørdag er det konsert her på sjømannskirken før det blir en ny pause på en ukes tid. Men på onsdag kommer foreldrene mine hit til LA for å ta ferie og bli med på turen over kontinentet til Florida. 

Så kos dere hvor enn dere er i verden!

San Luis Obispo (English)

San Luis Obispo has a very beautiful location by the Pacific Coast about 4 hours north of Los Angeles. I came from San Josè and it was windy and wet. I had a private host there in the nearby town Los Osos, by Morro Bay. The town is practically speaking on a sand dune, and very idyllic too! I was told that they have a "reversed Gulf stream" in California. This means that it will never be extremely hot by the coast. But the temperature will rise QUICKLY when you drive inland. Maybe as much as a degree per mile. So even if it´s in the 60s by the coast, it could be well over 100 in the inland. 

I arrived to Los Osos quite early so we had time for some sight-seeing nearby. We ate at a real Mexican restaurant just down the street from where I stayed. Then I drove for about 20 minutes to San Luis Obispo. Apparently, this was a very difficult day to get a good crowd on a concert like this. Not only was it Valentines weekend, but Monday was a holiday (President´s Day.) And in addition to this, the weather was bad, and the Californians aren´t used to that. So there would probably be twice as many there on a different day. But the atmosphere was excellent and we had a great evening. The church was really nice, and I can say the same thing about the grand piano! I got up quite early so I could drive to Los Angeles, or San Pedro to be exact, without rushing. My destination was the Norwegian Seamen´s Church. So I said goodbye to my nice hosts and their 2 cats, dog, three hens and 10-15 birds. 

San Luis Obispo

San Luis Obispo har en vakker beliggenhet ved Stillehavskysten omtrent 4 timer nord for Los Angeles. Jeg ankom fra San Josè på en vindfull og regnfull dag. Jeg bodde privat der i nabobyen Los Osos, like ved Morro Bay. Byen ligger omtrent oppå en sanddyne og er svært så idyllisk. Jeg fikk høre at de har en slags omvendt golfstrøm i California slike at det sjelden er kjempevarmt helt ved kysten. Men temperaturen stiger FORT når man kjører innover i landet, kanskje så mye som en grad per mile. Så selv om det er 15-20 grader ved kysten, vil det være 40-45 i de varmeste områdene i innlandet. 

Jeg kom ganske tidlig til Los Osos, så vi fikk tid til å dra på litt sight-seeing i området. Etter en middag på en genuin mexikansk restaurant et steinkast fra der jeg bodde, kjørte jeg den lille halvtimen inn til San Luis Obispo. Dette var visst en veldig vanskelig helg å få folk ut på. En ting er at det var Valentines helg, men det var også helligdag på mandag (President´s Day) og dårlig vær attpåtil, noe de ikke er vant til. Så det kunne nok fort vært dobbelt så mange der om konserten hadde vært på en annen dag. Men stemningen var upåklagelig og det ble en riktig så fin kveld. Kirken var veldig bra og flygelet var også veldig deilig! Jeg stod opp ganske tidlig for å ha dagen foran meg til den relativt lange kjøreturen til Los Angeles, eller nærmere bestemt San Pedro hvor sjømannskirken ligger. Så jeg sa farvel til mine hyggelige verter og deres 2 katter, en hund, tre høner og 10-15 fugler. 

Valentines Weekend

I´m writing this blog from a Starbucks cafè in King City, CA. They have internet here, but I would either have to be an AT&A customer or buy a starbucks card. This would have to be activated etc etc etc. Not easy. Another thing I´ve been noticing: if you stay at a low budget motel, you would probably get free WiFi. But if you choose a classy, expensive hotel, you would probably have to spend alot of money buying access. Ok, I might be exaggerating a little bit... but still, there´s something to it. 

I´m on my way to San Luis Obispo now. Everybody says that it´s a gorgeous town on the coast between San Francisco and Los Angeles. I´ll meet my hosts there and get some sight-seeing! Stay tuned for a report in the next blog! I´ve had some nice but stormy days in the Bay Area. I haven´t used any motorized transportation during my stay. I´ve been walking. I actually feel that I´ve seen quite a lot of the town now. Especially after my crazy 3,5 hour walk. I walked in a decent tempo. And I realized afterwards that I hadn´t been stopping a single time. I walked down the entire Van Ness to Market Street. Then left to the Castro area. I saw the movie Milk before leaving for the States - the movie about the beginning of the famous gay community in San Francisco and the first ever openly gay politician in the States, Harvey Milk. They "conquered" the Castro area and the place still "belongs" to the gay community in the town. And after walking that far, I wasn´t far from 22nd street either. And that´s supposedly the steepest hill in San Francisco. So I walked there as well. It was indeed steep... instead of ordinary sidewalks, they had stairs. And then I walked back again. I don´t recommend anyone walking 3.5 hours with flat, soft shoes on asfalt and concrete without any breaks. I still have a limp on my left foot. But I´m proud of any sports injury, so that´s just wonderful. I changed my hotel the day after this and stayed on 4th street for one night. That was in the middle of downtown surrounded by all the tall buildings. Lotsa people and good atmosphere!

After 4 days without playing concerts, it was nice to finally get started again. I´m always like that when I´m on tour.. It´s nice with days off, but after a couple of days I almost get restless from it. After all, I´m "at work." My mind is also focused on being on the road, so it will get boring to stay in one place for too long. But still, two concerts in one day is pretty heavy! My program including the intermission takes 2 hours after all. And I´m running the show alone with talking and performing 23 piano pieces without sheet music. It demands focus and intense presence! But it went well and I actually enjoyed it. Each time I do a concert, I kind of get a confirmation that this is what I´m supposed to be doing with my life. Each concert is also like a spiritual practice. I work on staying "in the now" without letting my thoughts wander off. At one point in the Saratoga performance yesterday, I started pondering if I should have wine or beer for my dinner afterwards. Then I thought: hmm, I´m sitting here playing a concert, and I´m thinking about that. So I became conscious that I was NOT conscious about the thing I should have been conscious of. Haha. And at that moment, I kinda lost it a little bit. Good experience. 

But anyway, the first concert yesterday was held at the Nowegian Seamen´s Churhc in San Francisco. Wonderful location in a steep hill on Hyde Street with view straight at Alcatraz and with the Golden Gate in the corner of your eye. This became a nice and cosy concert with the people from the church, a couple of Norwegians and a few Americans that dropped in from the street. Great experience. Then I hit the road and drove for an hour or so to Saratoga just north of San Jose. My concert there started at 5pm and I had 50 minutes from I parked the car until the concert started. But I didn´t have to warm up to put it that way.. after having done the entire program once already. I had a wonderful experience there as well in a beautiful church called Immanuel Lutheran Church. The instruments were also a bit of a contrast. The Seamen´s Church has a bit of an older Bechstein Grand Piano with an "old" sound to it. Lots of sound in a tiny room. Saratoga had a Kawai Grand with very bright tone and a distinct touch. Typical Kawai I guess... Actually, I appreciate the unpredictability, because my own listening experience becomes different from concert to concert. And I´m automatically "on alert" because I always have to adjust to the instrument and bring out the best of it. 

But this blog is getting very long now, and I´m getting nervous about translating all this to English. So I´ll stop right here.

Valentines helg

Da sitter jeg i King City i California på en Starbucks cafè og skriver blog. Det er internett her, men jeg må være AT&T kunde eller kjøpe starbucks-kort som må aktiveres etc etc. Det skal ikke være lett dette her. En annen ting jeg har merket meg: hvis du bor på et kjempebillig motel, får du gjerne gratis internett. Hvis du derimot bor på et dyrt hotell, koster det masse å komme online! Mulig jeg overdriver litt.. men likevel, det er noe i det. 

Jeg er på vei til San Luis Obispo nå. Det er etter sigende en veldig vakker by på kysten midt i mellom San Francisco og Los Angeles. Jeg skal møte vertskapet der og få en sight-seeing! Rapport kommer i neste blog-innlegg! Jeg har hatt noen fine, men stormfulle dager i Bay Area rundt San Francisco. Jeg har ikke benyttet meg av et eneste transportmiddel mens jeg har vært der, men har gått hele tiden. Jeg føler jeg har fått sett ganske så mye av byen egentlig. Ikke minst etter min hasardiøse spasertur på 3.5 timer. Jeg gikk i godt tempo uten et eneste stopp fant jeg ut etterpå. Jeg vandret ned hele Van Ness til Market street, så til venstre bort til Castro-området. Jeg så nemlig filmen Milk før jeg dro til USA, filmen om starten på det berømte homsemiljøet i San Francisco og mannen som ble den første åpne homofile politikeren i USA, Harvey Milk. De "kapret" Castro-området og stedet "tilhører" fortsatt de homofile i byen. Og når jeg hadde kommet så langt, var jeg ikke langt unna 22nd street. Og der er visstnok den bratteste bakken i San Francisco. Så jeg gikk dit også. Den var bratt ja.. i stedet for vanlig fortau var det trapper! Og så gikk jeg helt tilbake igjen. Jeg anbefaler ingen å gå 3.5 timer med flate, tynne sko på asfalt og betong uten en eneste pause. Det røsker fortsatt litt i senen på innsiden av venstre fot. Men jeg er jo stolt av enhver idrettskade, så det er bare hyggelig. Dagen etter skiftet jeg hotell og var en natt i 4th street, midt i sentrum omringet av alle de høye husene. Masse folk og stor stemning!

Etter 4 dager spillefri var det veldig deilig å spille konserter igjen. Jeg blir alltid sånn når jeg er på en sånn turnè.. Det er godt med fri, men etter et par dager blir jeg nesten rastløs av det. Jeg er jo tross alt "på jobb." Jeg er også såpass innstilt på å være på farten at jeg synes det blir kjedelig å være i ro på et sted for lenge. Men det er jo likevel heftig å ha to konserter på en dag! Programmet mitt med pause og alt varer tross alt 2 timer, og jeg kjører jo hele showet selv med prating og 23 pianostykker uten noter. Det krever fokus og stor tilstedeværelse! Men det gikk bra og jeg trivdes egentlig godt med det. Det er akkurat som at jeg får bekreftet hver gang at det er dette jeg skal gjøre her i livet. Hver konsert er også som en åndelig øvelse der jeg jobber med å hele tiden være i nuet uten å la tankene fly avgårde. På et tidspunkt på konserten i Saratoga i går, begynte jeg plutselig å fundere på om jeg skulle ha øl eller vin til maten etterpå. Så tenkte jeg: hmm, nå spiller jeg konsert, også tenker jeg på noe sånt. Så jeg ble bevisst at jeg ikke var bevisst på det jeg skulle være bevisst om. Haha. Og akkurat da kom jeg litt utav det. Artig erfaring. 

Men uansett, første konsert i går var i sjømannskirken i San Francisco. Vidunderlig plassering i en bratt bakke på Hyde Street med utsikt rett mot Alcatraz og med Golden Gate i øyekroken. Dette ble en koselig intimkonsert med de ansatte på kirken, et par nordmenn og noen få amerikanere som droppen innom fra gaten. Flott opplevelse. Så kastet jeg meg i bilen og kjørte en drøy time til Saratoga rett nord for San Jose. Der startet konserten kl 5, og jeg hadde 50 minutter på meg fra jeg parkerte til konserten skulle starte. Men jeg var jo oppvarmet for å si det sånn etter en full konsert rett før. Det ble en flott opplevelse der også i en fin kirke som heter Immanuel Lutheran Church. Det var også kontrastenes dag i forhold til instrumenter. Sjømannskirken har et litt eldre Bechstein flygel som har en litt "eldre" klang. Masse lyd i et lite lokale. Saratoga hadde et Kawai flygel med veldig mye diskant og distinkt anslag. Et typisk Kawai kan man si. Jeg setter egentlig pris på denne uforutsigbarheten, fordi min egen lytteopplevelse blir forskjellig fra gang til gang. Og jeg blir automatisk skjerpet i og med at jeg må til en hver tid tilpasse meg instrumentet og hente ut det beste som er i det. 

Men nå begynner dette bloginnlegget å bli såpass langt at jeg nesten gruer meg til å oversette det til engelsk, så da stopper jeg her. 

San Francisco!

I had to pinch my arm a little bit when I woke up this morning. I was at a motel room in the middle of San Francisco. Todays plan was to walk around in the town and practice at the Seamen´s Church - not far from the Fishermen´s Wharf. I had a salad for brunch and walked for about 15 minutes to the church. I liked this place right away. There´s something very charming about San Francisco. You have all the victorian houses, small cafeterias and stores, streets with sidewalks, busses, famous trams and ofcourse the steep hills. The atmosphere is really nice judging by my first impression. Compared to for instance Los Angeles, it´s like coming to another country. 

I had a nice day at the Seamen´s Church. I practiced for a few hours on my Scriabin concerto and talked quite a bit with the people at the church. I had dinner at a small sushi restaurant just down the hill from the church. I think that must have been one of the best meals I´ve had for quite a while. Wonderful sushi!! Every piece is like a world of it´s own. The next time you eat: put all your focus and attention on really tasting the food. Feel the texture and have total focus on the tasting experience. If this becomes your habit, you would never want a burger with fries ever again. I´ve tried... it´s reduced to a pile of calories tasting like salt. Afterwards I wandered down Hyde Street to the harbor and walked along the Fishermen´s Wharf. Then I chose the street which seemed to have the steepest hills and walked all the way to the top of the town. The sidewalks actually had stairs in the steepest parts! Fun. 

So now I´m relaxing at the motel. I think I´ll do same procedure tomorrow as well. Walking in town and practicing. The weather however is just hopeless. I feel like home. Real Trønder-Weather. Having that said, Trondheim isn´t the worst town to compare San Francisco with. It´s ofcourse kinda like comparing a swan with a grey sparrow, but the both have feathers to put it that way. Both towns are compact, tidy and cosy. 

San Francisco!

Jeg måtte klype meg litt i armen i morges da jeg våknet. Jeg var på et motellrom midt i sentrum av San Francisco. Planen for dagen var å vandre litt rundt i byen og øve på sjømannskirken rett ovenfor Fisherman´s Wharf. Jeg spiste en salat til brunsj og vandret det lille kvartere til kirken. Jeg likte byen med en gang. Det er noe veldig sjarmerende over San Francisco. Du har alle de viktorianske husene, små kafeene og butikkene, gater med fortau, busser og de berømte trikkene og selvsagt de bratte bakkene. Førsteinntrykket er at det er en fin stemning her. Det er litt som å komme til et annet land hvis du sammenligner med f.eks. Los Angeles. 

Det ble en hyggelig dag på sjømannskirken. Jeg øvde i noen timer på Scriabin konserten og pratet masse med de som jobber der. Middagen ble inntatt ved en liten sushirestaurant rett nedenfor kirken. Det må vel kunne sies å være et av de beste måltidene jeg har hatt på lenge. Kjempegod sushi!! Hver bit blir som en egen verden av smak. Neste gang du skal spise mat: legg all fokus og konsentrasjon på å virkelig smake på maten. Føl konsistensen og ha total oppmerksomhet på smaksopplevelsen. Hvis du gjør dette til en vane, vil du aldri mer ha lyst på burger med chips. Jeg har prøvd dette.. det blir bare vomfyll med saltsmak. Deretter vandret jeg nedover Hyde Street til havna og gikk langs Fishermen´s Wharf et stykke. Så valgte jeg gaten som hadde de tilsynelatende bratteste bakkene og gikk hele veien til toppen av byen. Fortauene hadde trapper i de verste kneikene mot toppen! Festlig. 

Så nå slapper jeg av på motellrommet. Jeg tror det blir samme prosedyre i morgen også. Vandring i byen og øving. Været er forøvrig helt håpløst.. Jeg føler meg som hjemme. Det er skikkelig trøndervær. Når det er sagt er ikke Trondheim den verste byen å sammenligne San Francisco med. Det blir jo selvsagt som å sammenligne en svane med en gråspurv, men de har begge fjær for å si det sånn. Begge byene er kompakte, oversiktlige og koselige. 

Petaluma and Reno

I´m at a motel room in downtown San Francisco!! It´s raining outside. The farmers are really happy about it. I´m not. Ah well.. I guess I will have my share of sun during this tour anyway. I arrived yesterday afternoon after doing concerts in Petaluma, California and Reno, Nevada. 

Petaluma is just north of San Francisco in the middle of the wine district! The concert was held in a historical church called Elim Lutheran Church. The room was quite intimate. I know I´ve said it before, but I will repeat it anyhow: almost all chruches in the USA have grand pianos! If we compare with Norway, the Nidaros Dome had their first grand piano a couple of years ago. And the music school in Selbu got their first playable PIANO in December. Grand piano? Naah, we don´t need that... Anyway, they had a nace Yamaha grand in Petaluma. The only thing that made it a bit strange was their policy of not moving it.. ever. So I was squeezed into the wall on the left side doing my performance. Getting the nice concert feeling and contact with the audience became a bit of a challenge. But it worked out just fine. I think this program is alot of fun really. I start the performance by playing a little bit of Grieg, telling about the background of the Norwegian culture, the Danish occupation, the world wars etc etc. When people go to a classical concert, they expect it to be dead serious. So I have a lot of fun watching them when I start playing Geirr Tveitt´s beer-music from Hardanger for instance. Then they are suddenly on the tips of their chairs.. "..haha, he´s playing about beer and stuff!" Fun. 

I drove to Reno, NV the day after. It was a very nice drive with a lot of different landscapes. The first part was really gorgeous through the wine fields of north-west California. Nice and green. I almost get associations to Ireland when I drive around in the rural areas around the San Francisco Bay. I´ve never been to Ireland though... but I imagine it must be something like that. After that I drove through the flat lands of Sacramento, through the woods near Auburn (close to Grass Valley), and then up the hills of the Sierras. It´s a major climb through many miles to 7200 ft. About 2200 meters. And they have a alpine skiing resort on the very top! So there is some excitement to a ride like that concerning snow and everything. But there´s a difference between the woods of Selbu and the Sierras. The Sierras have a 2-3 fields highway with a constant 65 miles/hour speed limit. I got some snowfall on the summit, but nothing much really. I think Norwegians are pretty experienced driving in snow conditions compared to Californians. But sometimes it gets really bad over there, and they have chain regulations. 

Then I arrived in Reno. And that´s desert! Wintertemperatures, some snow and desert. I performed at the Steinway Gallery, apparently the first Steinway dealer on the American west coast. So I didn´t have any problems with the instrument to put it that way! They had a wonderful store with their own recital hall holding 100 people. But in the actual store they had a Steinway D and another stage. And here they could fit 300 people! They also had teaching studios. So this was a really nice place for the pianists and the cultural life in Reno. Nice people too, both from the Sons of Norway and the Steinway Gallery. The recital hall was almost sold out and we were really enjoying ourselves. They had food and wine before, during and after the performance. We talked and had a nice time for 2 hours after the concert and I got some really interesting contacts. I´m pretty sure I will return to Reno sometime in the near future. 

The drive back to the west coast of California went well. I had nice weather with some scattered clouds. I had my car washed at a Shell station along the way. It was interesting for me to see how this is done the American way. I just pulled into the washer. There they had an automat where you could choose program and payment. I chose the delux program, so I figured it might take some time. But this is ofcourse constructed in such a way that you don´t have to leave your car a single time. You put your car in neutral and push the start button. Then your transported automatically through the washer, bombarded by soap, water and rotating washing elements. Then you´re spat out in the other end after about a minute and a half. Very efficient!

So now I´m spending 4 days in San Francisco. I don´t have any performances until Saturday. So the plan is to practice at the Seamen´s Church and be a tourist. 

Petaluma og Reno

Da sitter jeg på et motellrom midt i San Francisco!! Det regner ute og jeg har litt problemer med å dele bøndenes glede over dette. Nuvel. Jeg får vel min dose sol senere på turen får vi håpe. Jeg kom hit i går ettermiddag etter å ha avholdt konserter i Petaluma, California og Reno, Nevada. 

Petaluma ligger rett nord for San Francisco midt i vindistriktet! Konserten ble avholdt i en historisk kirke som heter Elim Lutheran Church i et ganske intimt kirkerom. Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen: omtrent alle kirker i USA har flygler! Til sammenligning fikk vel Nidarosdomen sitt første flygel for et par år siden. Og Selbu kulturskole fikk sitt første spillbare PIANO i Desember. Flygel? Nei, det har vi ikke bruk for... Uansett, i Petaluma hadde de et fint Yamaha flygel. Det eneste som var litt rart var at de hadde en bestemmelse om at det ikke skulle flyttes. Så jeg satt helt klint inntil veggen på venstresiden og spilte. Det ble jo en interessant utfordring i fht konsertfølelsen og hvordan man skal føle kontakten med publikum. Men det gikk greit. Jeg må si at jeg synes det er morsomt med dette programmet. I starten spiller jeg litt Grieg og prater om bakgrunnen for norsk musikkliv, Dansketida, verdenskrigene osv osv. Det er jo engang sånn at folk forventer at en klassisk konsert skal være veldig seriøs og alvorlig. Men det er så morsomt å se utviklingen når jeg begynner å spille Geirr Tveitt´s øl-musikk fra Hardanger f.eks. Da sitter de på tuppen av stolen.. "..haha, his playing about beer and stuff!" Moro.

Dagen etter kjørte jeg til Reno i Nevada. Det var en veldig vakker kjøretur gjennom veldig varierende landskap. Første del av turen var utrolig vakker gjennom vinåkrene i nord-vest California. Grønt og fint. Jeg får nesten assosiasjoner til Irland når jeg kjører i de landlige områdene rundt San Francisco-bukta. Jeg har dog aldri vært i Irland.. men jeg inbiller meg at det er omtrent sånn. Deretter kjørte jeg gjennom de flate slettene rundt Sacramento, gjennom skogene forbi Auburn (rett ved Grass Valley) før de bærer oppover til Sierra fjellene. Det er en voldsom stigning over mange mil til 7200 feet. Det skulle vel bli omtrent 2200 meter. Og på toppen er det et alpinanlegg! Så det knyttet seg jo litt spenning til denne turen pga snøforhold og sånn. Men det er forskjell på selbuskogen og Sierra fjellene. Det er jo 2-3 felts motorvei med 105 km/t hele veien. Det snødde litt på toppen, men det var ikke rare greiene. Nordmenn er vel ganske herdet på snøforhold i forhold til Californiere. Men i enkelte tilfeller har de faktisk kjettingpåbud over der!

Så kom jeg til Reno. Og det er jo ørkenlandskap! Det var vintertemperaturer, litt snø og ørken. Her spilte jeg på Steinway Gallery, visstnok den første Steinway forhandleren i vest-USA. Så her var det iallfall ikke noe problemer med instrumentet! Det var en flott butikk med egen recital-hall (konsertsal) som tok 100 mann. Men de hadde også scene med Steinway D flygel i selve butikken. Og da fikk de plass til 300 mann!! De hadde også undervisningsrom. Så dette var en skikkelig møteplass for piano og kultur i Reno. Trivelige folk, både fra Sons of Norway og Steinway butikken. Det ble full sal her og kjempefin stemning! Før, under og etterpå var det mat -og vinbuffet. Det ble konstant konversering i 2 timer etter konserten og jeg knyttet noen veldig interessante kontakter. Sjansen er vel stor for at det blir retur til Reno i ikke alt for fjern fremtid. 

Turen tilbake til vestkysten av California gikk veldig fint med lettskyet pent vær. Jeg vasket også bilen på en Shellstasjon og stiftet bekjentskap med den amerikanske måten å gjøre dette på. Jeg kjørte bare inn til vasken. Der var det en automat der man valgte vask og betalingsform. Jeg valgte Delux vask, så jeg regnet med at det kom til å ta litt tid og sånn. Men dette er selvsagt konstruert slik at man ikke trenger å forlate bilen i det hele tatt. Man setter bilen i fri og trykker på start-knappen. Så blir man automatisk transportert gjennom vasken, overfalt av såpe og vann og roterende vakseelementer. Så spyttes man ut i andre enden etter omtrent ett og et halvt minutt. Effektivt kan man si!

Nå skal jeg være 4 dager i San Francisco og har ikke konserter før på lørdag. Jeg tenkte å øve på sjømannskirken og være litt turist innimellom. 

Første 2 konserter i havn!

Da sitter jeg i Hidden Valley Lake i nordlige California og drikker kaffe. (Vel, ikke akkurat i sjøen.. men jeg ser den fra her jeg sitter...) Jeg skal sette meg i bilen om en times tid og kjøre til Petaluma som er rett nord for San Francisco. Jeg spilte konsert fredag kveld i Grass Valley og i Kelseyville ved Clear Lake i går ettermiddag. Siden jeg presenterer norsk musikk etter Grieg denne gangen, har jeg jo vært spent på hvordan det blir mottatt. Det er jo mye nytt på en gang, og det er jo tross alt hakket mer utfordrende for øret enn Griegs lyriske stykker. Men mottagelsen har vært utrolig positiv. Det er nok veldig viktig at jeg presenterer stykkene og historien verbalt. På den måten forstår publikum mye lettere hva musikken dreier seg om. Det bidrar også til å ufarliggjøre den slik at de forstår at såkalt klassisk musikk ikke bare er høytsvevende greier fra komponistenes egoer (selv om mye klassisk musikk selvsagt er det), men at de faktisk har historisk verdi og betydning. Og det gjelder jo spesielt i dette tilfellet siden røttene ligger i en form for norsk nasjonalisme. Ingen jeg har møtt så langt har hørt om Geirr Tveitt for eksempel. Men publikum er fullstendig tilstede og liker det veldig godt. På tide at folk utenfor Norge, og forsåvidt også folk i Norge, får høre at det finnes god norsk musikk også utenfor Grieg og utenfor romantikken. 

Jeg har bodd privat så langt i veldig flotte hus og med hyggelige verter. Men i Petaluma skal jeg bo på et hotell for første gang på turneen. En variasjon er alltid bra på en så lang tur. Det er alltid koselig å prate med folk, men noen ganger er det også deilig å være alene og bare slappe av på et hotellrom uten å ta stilling til noe annet enn ditt eget hode. Dette hotellet har også treningsrom. Det slår meg at jeg burde bruke det... Det er jo en lang tur, og det er jo ikke bare bare å spille så mange konserter. Det er også mange fristelser her (dette er jo tross alt USA der de spiser muffin, sjokoladesmultring eller i beste fall toast til frokost. Jeg må bare si det.. Amerikanerne er ikke feite pga fett, de er feite pga sukkerindustrien (selvsagt i kombinasjon med kaloriene)). Men uansett, hvis jeg kan tilfredstille kroppen og samvittigheten min med trening, kan jeg tillate meg å falle for flere av disse fristelsene ;-) 

Jeg er tilbake med flere betraktninger så fort jeg kan. Hyppigheten avhenger av tid og tilgjengelighet til internett. 

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Alright, I´m in Hidden Valley Lake drinking coffee. (Well, I´m not IN the lake ofcourse, but I can see it from where I´m sitting....) I´ll get in the car in about an hour and drive to Petaluma, CA which is just north of San Francisco. I did a concert in Grass Valley on Friday and one in Kelseyville near Clear Lake yesterday afternoon. Since I´m presenting Norwegian music AFTER Grieg this time, I´ve been kinda curious about the reactions from the audience. A lot of new stuff in one concert, and it is, after all, a bit more challenging to the ear than Grieg´s Lyric Pieces. But the outcome has been extremely positive. I do think, however, that´s it´s very important that I present the pieces and the historical surroundings verbally. This way the audience will understand what the music is all about. This will also contribute to make the so-called classical music less "dangerous." They will realize that it´s not some kind of lofty, abstract thing coming from the composers egos (although alot of classical music is infact about that ofcourse...), but instead that the music has historical value and importance. It´s even more so in this case since the music has roots in some sort of Norwegian nationalism. Nobody has yet heard about Geirr Tveitt for instance. But the audience is totally present and they enjoy it very much. About time that people outside Norway, and even the people in Norway, realize that we have lots of good music also outside of Grieg and outside of the romantic period. 

I´ve been staying at people´s homes so far in very nice houses and with very nice hosts. But I will stay at a hotel in Petaluma for the first time of this tour. On a tour of this length, variation is always a good thing. It´s always nice to talk to people and get to know them. But sometimes it´s wonderful to just be alone in a hotel room, kick back and relax without relating to anything but your own mind. This hotel also has a fitness centre. It strikes me that I should probably use it... It´s a long tour after all, and it´s quite challenging to play all those concerts. And ofcourse, there´s a lot of temptations here (you know, this is America where they have muffins, chocolate donutes or toast for breakfast. And I just have to make this point.. Americans aren´t fat because of fat. They´re fat because of the sugar industry (ofcourse combined with all the calories)). But anyway, if I can work out to satisfy my body and my conscience, I can allow myself to fall for more of these temptations! ;-)

I´ll be back with more thoughts and reports later. I can´t say exactly how often. That depends on my time and the internet availability.