Texas

We´ve experienced some severe weather change here. As I said, it was like a Mid-West summer day when we arrived in Oklahoma City. When we left 1,5 days later, we had below freezing plus wind. Darn cold!! And it was raining like crazy when we approached Dallas, TX. And everybody said: we don´t get this, it´s the worst weather we´ve had for years, we´ve had wonderful sun and nice weather for weeks now, no rain for months.. okokokokokok, just rub it in will ya..! Hihi, ah well, I guess the world has seen worse tragedies than this. And they do get their much needed water. But I can honestly say that I´ve never had a single day of good weather in Texas. I was here in 2007 also. And what did they say? It was sooo nice and warm JUST before you came! Hrrmmppffzzgrr.. Ah well, the weather is what it is and it doesn´t affect our mood at all, even if I make it sound like it :-)

Dallas was a wonderful experience. We had a home stay in Richardson, just north of Dallas, and right by the University where the concert was held. We had excellent hosts and my contact person Gunnar picked us up a couple of hours before the concert. As I warmed up I got in touch with the piano students there and their professor. They wanted to witness my warm up routine. Routine? Me? Well I played a little bit and decided to talk with them instead. It was a really nice thing. Quite a few people came to the concert. And the General Consulate in Houston actually sent a delegate to witness the concert. So with professors, Norwegians, Norwegian-Americans and students in the audience, this became a really memorable evening. It actually hit me: this is pretty big! So I´m glad the concert was a success and that they´re talking about a possible return already next year. In the evening we had a party hosted by a nice family with a really big house. It was actually located very close to where Dallas, the TV series, were filmed. Do you remember Dallas? JR Ewing, Sue Ellen etc etc. They say that high hair, silk blouses and a fancy stairway where you can make a smashing entrance to the living room were common back then in Dallas! And they still have quite a few houses with stairs like that, included where we had the party. I don´t know if they have/had a bar in their offices like the people from the TV-series, but that´s a different story. Sue Ellen was the only alcoholic, even though everybody else all drank all the time too. Wellwell.

We decided to do something indoors the next day with the wet weather and everything. So we went to the World Aquarium in Dallas. It´s actually an indoor rainforest with all kinds of animals and fishes! All you can imagine really.. A very nice and relaxing to spend the day. Then we got a very good sight-seeing in the downtown area, for instance to where John F Kennedy was shot! (..yes because that was in Dallas you know.) .. and to the arts and culture area where they´re really busy building a brand new opera house. They put a lot of effort and money into culture in Dallas now, and that´s of course a good thing. Lotsa modern glass buildings, oil, money.. and a blooming cultural life!

We chose to drive to Houston the same evening. it was a 4.5 hours drive, and we arrived at a motel a bit south of Houston. Because today we visited the NASA Space centre! "Houston, we have a problem." Yep, that´s the place they´re talking to, and we were in that building. We were even in the very room where they controlled the space programs for the 60s, including the moon landing in 69. They sent people to the moon with a computer power that resembles about 15% of a digital camera of today...! We watched moon rocks, original space capsules, the world biggest rocket, the cockpit of a space shuttle and a lot more. In a place like this, they would also have good lunch! Ehh.. cheeseburger and bread crusted deep fried chicken with fries. Fork and knife? No, we don´t have tha.. we don´t need that. Ketchup? Yes please! Is it low intelligence that creates a food culture like that, or is it food culture like that that creates low intelligence? Both I guess. (Ps, financial interests creates food culture like that, but let´s not get into that...) But they have also have very good food in the US, mexican food for instance! And there are also plenty of very smart americans. I just wanted to mention that. Actually, we have quite a lot of pre conceptions against Americans. But you get a much broader picture from spending some time here. They are very outgoing and open for instance, and that´s very refreshing. It´s "allowed" to succeed here. There is actually a "jantelov" in Norway. And you easily get caught up in limitations instead of possibilities when you live in your little bubble back in Norway. But, everything has to be in balance. Balance is everything. 

Tomorrow I´ll have 2 concerts at the St Thomas University in Houston sponsored by the General Consulate. And we´ll drive to New Orleans on Sunday where I´ll have a concert the same day. So it´ll be a heavy, but interesting weekend!

Texas

Da har vi opplevd værskifte av dimensjoner her. Som sagt var det som en sommer i Midt-Vesten da vi kom til Oklahoma City. Da vi dro derfra 1,5 døgn senere var det minusgrader og vind. Sprættkaldt sjø!!! Og det regnet som bare det da vi nærmet oss Dallas, Texas. Og alle sa selvsagt: vi skjønner ikke dette, det er det verste været vi har hatt på mange år, vi har hatt fantastisk sol og fint i mange uker nå, ikke regn på måneder.. jajajajajaj, gniiii det inn sier jeg bare! Hihi. Neida, verden har sett verre tragedier, og de får jo iallfall sitt sårt etterlengtede vann. Men jeg kan med hånden på hjertet si at jeg aldri har hatt en eneste godværsdag i Texas. Jeg var her i 2007 også. Og hva sa de da? Jo: Det var sååå varmt og deilig rett før dere kom altså! hrmpfzzgrr.. Men men, været er som det er og det påvirker ikke humøret vårt, selv om det høres sånn ut :-)

Dallas ble en kjempeopplevelse. Vi bodde privat i Richardson, rett nord for Dallas, og rett ved Universitetet der konserten fant sted. Vi hadde supre verter og min kontaktperson Gunnar hentet oss et par timer før konserten. Da jeg varmet opp kom jeg i kontakt med klaverstudentene der og deres professor. De ville overvære mine oppvarmingsrutiner. Rutiner? Jeg? Jeg satte meg iallfall ned og klunket litt og pratet heller med dem. Det ble en fin stund. Det kom mange folk til konserten, og Generalkonsulatet i Houston sendte faktisk opp en representant for å overvære konserten. Med professorer, nordmenn, norsk-amerikanere og stundenter i salen, ble dette en særdeles minnerik affære. Det slo meg at dette faktisk er rimelig stort! Så jeg er glad at konserten ble en suksess og at de snakket om en mulig retur til Dallas allerede neste år. På kvelden var det fest hjemme hos en hyggelig familie som hadde et fantastisk fint hus. Det lå faktisk rett ved der TV-serien Dallas ble innspilt!! Husker dere Dallas? JR Ewing, Sue Ellen osv osv? Høyt hår, silkebluser og sånn fancy trapp der man kan gjøre entre ned til stuen i husene var faktisk vanlig på den tiden i Dallas! Og mange av husene har fortsatt de trappene, inkludert der vi var på fest. Jeg vet ikke om de har/hadde barskap på kontorene sine slik folkene fra TV-serien, men det er nå så. Det var jo bare Sue Ellen som var alkoholiker, selv om alle de andre drakk hele tiden også. Jaja. 

Dagen etter fant vi ut at vi måtte gjøre noe innendørs siden vi hadde så vått vær. Så vi dro på World Aquarium i Dallas. Det er en innendørs regnskog med alle mulige dyr og fisker! Det var i grunnen alt du kan tenke deg.. En veldig fin og avslappende måte å tilbringe fridagen på. Så fikk vi god sight-seeing i sentrumsområdet, blant annet til der John F Kennedy ble skutt (ja, for det var jo i Dallas) og til kunst -og kulturområdet der de er i full gang med å bygge et nytt og flott operahus. Det satses på kultur i Dallas, og det er fint selvsagt. Masse moderne glassbygninger, olje, penger... og et gryende kulturliv!

Vi valgte å kjøre til Houston samme kveld. Det var en 4,5 timers, og vi havnet et stykke sør for Houston. Fordi i dag var vi nemlig på NASA Space Centre på omvisning! "Houston, we have a problem." Ja, det er nettopp der de snakker til, og vi var i det bygget. Vi var til og med i det rommet der de administrerte 60-tallsferdene inkludert månelandingen i 69. De sendte folk opp til månen med en datakapasitet som tilsvarer 15% av et digitalt fotoapparat i dag. Vi så også på månesteiner, originale romkapsler, verdens største rakett, cockpiten i en romferje og mye mer. På et slikt sted ville de sikkert også ha god lunsj! Nja.. cheezeburger og brødfriterte kyllingbiter med pommes frites. Gaffel og kniv? Nei, det har vi ikke.. sånt trenger vi ikke. Ketchup? Jatakk! Er det lav intelligens som skaper en slik matkultur, eller er det en slik matkultur som skaper lav intelligens? Det ene utelukker nok ikke det andre. (Ps. det er finansmarkedet som skaper en slik matkultur, men det går vi ikke inn på her...) Men det finnes masse bra mat i USA også, meksikansk mat for eksempel! Og det finnes mange særdeles mange oppegående amerikanere også. Bare så det er sagt. Vi har egentlig ganske mange fordommer mot amerikanere. Men man får et rikere bilde av det ved å være her. Det som er veldig forfriskende er at de er stort sett er veldig utadvendte. Her er det også lov å lykkes. Det er faktisk en jantelov i Norge og det er fort gjort å bli opphengt i begrensinger fremfor muligheter når man går i en liten boble hjemme i Norge. Men: alt med måte, alt i balanse. 

I morgen blir det 2 konserter på St. Thomas University i Houston gjennom konsulatet. På søndag blir det tidlig avreise med konsert på kvelden i New Orleans!! Heftig, men interesant helg!

Oklahoma City - English

I´m writing this from the Days Inn South in Oklahoma City. The drive from Tucumcari was.. FLAT. So we´ve definitely reached the plains that goes all the way from the middle of Canada down to the gulf of Mexico, roughly. Oklahoma is called the "corner of the USA." There are two major intersections meeting here, 40 and 35. So if you´re going somewhere, you´re very likely to pass by here. They also have an interesting climate because they get warm, humid air up from the gulf of Mexico and cold, dry air from Colorado and the northern parts. So this is perfect for severe thunderstorms and tornadoes! When we came here yesterday it was in the 80s and pretty humid, kinda like the Mid-West during summer. And the forecast said thunder with possible tornado! So if the siren went off during my performance, we would have to stop and find shelter. 

It was fun to meet the scandinavian community in Oklahoma! It seems like more and more Norwegian-Americans merge south. Probably because of both the climate and because the economy is getting better here. Oklahoma has oil for instance. Later I´ll also perform in Atlanta, Georgia, and there´s a pretty large group of Norwegians there. Believe it or not. The concert was held at a church close to the big University in Norman, OK. For the first time, I played on an upright piano and not a grand. I like to see everything as possibilities rather than limitations. A piano will obviously have limitations compared to a grand. Especially in a piece like the Ballad of Revolt of Sæverud which requires maximum power. But with an upright you can do things more intimate and quiet. So I think the concert turned out pretty nice after all. It was also a bit different to perform in dens, humid air, but that was kinda cool. 

On our way back to the hotel, we stopped at a nearby gas station to pick up a couple of beers. And my father was asked to show ID! He was pretty shocked and perplex there for a while... And he didn´t even have an ID, it was in a suitcase in the car somewhere. So my Mom had to step in and flash her visa-card with a picture ID. So in other words, my father was denied to buy beer. Hahaha. Ok, fair enough that they have a policy that EVERYBODY has to show ID. But when you´re over 60 years old, rules like this become pretty ridiculous and weird. But we had a good laugh, including the cashier who probably finds it equally stupid and embarrassing to ID everybody. 

We have the day off today. I have a good amount of administrative work to get done. But we´re hoping for a round of sight-seeing soon. Maybe to the Zoo or a Cowboy Museum. There´s also a kind of museum or memorial about the Oklahoma bombing a few years ago. So we´ll have to see. I think Zoo is high on the list today. The temperature has dropped at least 10 degrees since yesterday, and it´s supposed to drop another 10 degrees tomorrow. So it will be cold and wet in Texas... Welll.. they´ve had dry and warm weather up until now. The exact same thing happened in California! So if it wasn´t for us, they wouldn´t have any rain this year. We´re not that happy about it. We don´t care if they have water. We want to get tanned and enjoy the heat!.. hehe.. just kidding. 

Oklahoma City

Da sitter vi på Days Inn i Oklahoma City. Kjøreturen hit bestod av masse flatt land. Nå har vi definitivt kommet til slettene som går helt fra midt i Canada og ned til Mexico gulfen, sånn grovt sett. Oklahoma kalles "hjørnet av USA" og ligger i møtet mellom to store hovedveier, 35 og 40. Man må gjerne innom her hvis man skal et annet sted. Det er også interessant klimamessig fordi de får varm fuktig luft opp fra Texas og Mexico-gulfen og kald tørr luft ned fra Colorado og nordligere strøk. Dette er perfekt for heftige tordenvær og tornadoer! Da vi kom i går var det opp mot 30 grader og ganske høy luftfuktighet, omtrent som å være i Midt-Vesten på sommeren. Og det var meldt torden med mulighet for tornado! Så hvis sirenen gikk midt under konserten min, ville vi måtte avbryte konserten og finne et egnet sted å oppholde oss. 

Det var moro å møte det nordiske samfunnet i Oklahoma! Det virker som om flere og flere norsk-amerikanere trekker sørover etter hvert. Både pga klimaet og også fordi økonomien er bedre her. Oklahoma har olje blant annet. Litt senere skal jeg jo også spille i Atlanta som ligger i sørstaten Georgia. Og her finner man også en stor gruppe nordmenn. Tro det eller ei. Konserten var i en kirke ved det store universitetet i Norman, OK og jeg spilte for første gang på et vanlig piano, ikke flygel. Jeg liker jo å se på muligheter framfor begrensinger.. Et piano har jo åpenbart begrensinger i fht et flygel. Og dette kommer for eksempel godt fram når man spiller et stykke som f.eks. Kjempeviseslåtten av Sæverud som krever maksimalt trøkk. Men man kan gjøre ting sartere og mer intimt med et vanlig piano. Så jeg synes konserten ble veldig fin likevel. Litt uvant var det også å spille konsert i tett, fuktig luft, men det var bare interessant. 

Vi skulle også kjøpe et par pils til etter konserten i går på en bensinstasjon på vei hjem. Pappa ble spurt om å vise legitimasjon! Han ble en smule perpleks for å si det sånn. Og det verste var at han hadde legimitmasjonen i en koffert i bilen. Så mamma måtte trå støttende til og briefe med visa-kortet sitt som hadde bilde. Pappa ble med andre ord nektet å kjøpe øl. Hahaha. Ok, greit at de har en ufravikelig bestemmelse om at ALLE må vise leg, men når man er over 60 år, blir slike regler temmelig idiotiske og firkantede. Men vi lo godt, inkludert mannen i kassa som sikkert synes det er rimelig flaut å måtte spørre alle om leg. 

I dag har vi dagen åpen, og det er ganske mye kontorarbeid jeg må gjøre unna. Men vi håper på en liten utflukt etter hvert. Kanskje til en zoologisk have eller et cowboy-museum. Det finnes også et slags museum til minne for bombingen i Oklahoma for noen år tilbake. Vi får se. Zoologisk have står høyt på ønskelista i skrivende stund. Temperaturen har falt minst 10 grader siden i går, og den skal falle enda 10 grader til i morgen. Så det blir kaldt og vått i Texas... Vel.. de har hatt tørt og varmt vær der helt til vi kommer. Og det samme var tilfelle også i California! Så de kan takke oss for at de får regn i år. Vi er ikke like begeistret for det. Vi driter i om de får vann, bare vi blir brune og kan nyte varmen.. Hehe. Neida. 

New Mexico!

Oooh, we´re pushing the pedal to the metal here! I think I have to painfully admit that there´s no chance on earth that I will be able to update this blog properly for the missing days. I that gives you a clue of what kind of program we´ve had I would think. I haven´t always had access to internet either. But to briefly run through the program from Las Vegas ´till today: Las Vegas was good, Bryce Canyon was good, Grand Canyon was good, Sedona was good, Phoenix was good, Colorado Springs was good, and all the drives and flights in between were good. Please see photo album for further information. :-)

We stayed at Ed and Phyllis Bergo in Phoenix, and they took care of us in an excellent way! Phoenix is a big city in the middle of the desert on a big plain. It´s part of a large metropolitan area that includes the cities Scottsdale, Gilbert, Chandler, Mesa and probably a few more as well. There are about 4,5 million people living on this plain if I can trust what I´ve been reading. And there will be a lot of people from the cold north, say the Mid West, to enjoy the warmer weather during the winter season. It´s dry and warm here between 65-85 during the day. However, in the summer all the people of this area would flee to the north to escape 100-120 degrees! Ouch. I´ve been telling people that I want to experience Phoenix in July or August once, just ONCE, so I have experienced it. People laugh at me.. Ah well, let them do it. So if you have hidden talents building or repairing air condition systems, you may get rich in Phoenix!

The concert was at the Kerr cultural center, the same place where I started my USA-touring back in February 2007. So that was very nice. Generally, the attendance is quite a bit lower on this tour, and I think we have to blame George BusheeRRRrrrr*cough* ..... the financial crisis for that. People guard their money and are reluctant to go out. But I still think that the Lutefisk Dinners at Sons of Norway is very well visited, even though no one seems to like it! Well well, classical piano-lutefisk, lutefisk-classical piano... I think we have a winner. But we are really enjoying ourselves at the concerts, whoever is there! And the attendance really isn´t THAT bad after all. There´s still alot more than the case would be if I performed in Selbu or Trondheim. I´ve had between 7-160, roughly, and most concerts have between 50-100. Kerr in Scottsdale is a very nice venue where the audience is around the stage looking down on the performer. I think it´s very nice that the lodge chooses to cooperate with an established, public concert scene! That way, the Sons of Norway will get publicity also. And I will have more contacts within the public, American concert arena. And it would indeed be very nice if I could get myself inside the public arena here in the US. Things are happening!

Today we drove more than 9 hours from Phoenix to Tucamcari, New Mexico, almost at the boarder to Texas. A great day with great scenic variations and great roads. Tomorrow we will have another 5-6 hours in the car + a concert in Oklahoma City. This is the longest span we have between two concert venues. Luckily I don´t get tired from driving, quite the opposite. I think it´s relaxing and meditative. So I´m not at all worried about tomorrow´s concert. It would have been alot less meditative and relaxing if I DIDN`T drive myself.. to put it that way. We´re also starting improving when it comes to eating with a fork only... we discovered that on Denny´s tonight. You know.. you do want to mix in with the crowd here. Follow the social rules and all that. :-) Anyway, I think this is good night from Motel6 in Tucumcari!

(PS: to my english-reading readers.: I apologize for my English.. I don´t proof read this to save time...)

New Mexico!

Her går det bættre unna! Jeg tror jeg smerterlig må konkludere med at jeg ikke har sjans i havet til å rekke å ajourføre denne bloggen fram til i dag. Og det forteller vel litt om programmet vi har hatt! Det har også vært varierende internettmuligheter. Men for å gå kjapt igjennom programmet fra Las Vegas fram til nå: Las Vegas var bra, Bryce Canyon var bra, Grand Canyon var bra, Sedona var bra, Phoenix var bra, Colorado Springs var bra og alle kjøreturer og eventuelle flyturer i mellom ovennevnte steder var bra. Vennligst se fotoalbum for mer informasjon. :-)

I Phoenix bodde vi privat hos Ed og Phyllis Bergo og ble tatt hånd om på utmerket måte! Phoenix er en storby midt i verste ørkenen som ligger på en stor slette. Den flyter inn i byene Scottsdale, Gilbert, Chandler, Mesa og sikkert et par andre også. Hele flata huser i overkant av 4,5 millioner mennesker hvis jeg skal stole på det jeg har lest. Her kommer det masse folk ned fra det kalde nord, for eksempel midt-vesten, og bor i vinterhalvåret. Her er det tørt og varmt med mellom 20 og 30 grader til en hver tid på dagtid. På sommeren flykter derimot innbyggerne i dette området til nordligere strøk, da temperaturen ligger jevnt på 40-50 grader. Aiaiai. Jeg har drevet og sagt til folk at jeg skal oppleve Phoenix i Juli eller August en gang, bare for å ha opplevd det. Folk ler av meg. Men det får de bare gjøre. Hvis du har skjulte talenter innen bygging og/eller reparering av aircondition anlegg, vil du lett kunne tjene deg rik i Phoenix. 

Konserten var på Kerr Cultural Center, samme sted hvor jeg startet hele USA-satsingen min i februar 2007. Så det var litt spesielt. Det er en generell publikumssvikt denne gangen, og det må nok George Busheeeerrrr*host*.... finanskrisen ta skylden for. Folk sitter på lommeboka si og tør ikke gå ut. Men jeg tror likevel at lutefiskmiddagene til Sons of Norway har svært godt besøk, selv om ingen egentlig liker det! Jaja. Klassisk piano - lutefisk, lutefisk - klassisk piano. Jeg tror vi har en vinner. Men du verden så trivelig vi har det vi som er der! Og det er ikke SÅ dårlig besøk heller. Det er fortsatt langt flere enn hva som ville kommet hvis konserten var i Selbu eller Trondheim. Jeg har hatt mellom 7-160 sånn ca der de fleste ligger mellom 50-100. Kerr i Scottsdale er et veldig koselig lokale der publikum sitter på 3 kanter og ser ned på scenen. Veldig artig at de velger å samarbeide med en etablert, offentlig konsertscene! Da får Sons of Norway profilert seg selv også, og jeg får flere kontakter innenfor den offentlige, Amerikanske konsertscenen. Og det hadde jo vært skikkelig moro om man kom seg innenfor selskapet der slik at man fikk spilt på innenfor de etablerte konsertseriene. Det er ting på gang iallfall!

I dag kjørte vi i godt og vel 9 timer fra Phoenix til Tucamcari, i New Mexico, nesten på grensen til Texas. En kjempefin dag med masse varierende natur og fine veier. I morgen blir den nye 5-6 timer i bil + konsert i Oklahoma City. Dette er det lengste strekket vårt mellom konsertsteder, så det er godt at jeg ikke blir sliten av å kjøre bil. Tvert i mot synes jeg det er meditativt og avslappende. Så jeg er ikke bekymret for morgendagens konsert. Det ville vært mye mindre meditativt og avslappende om jeg IKKE hadde kjørt selv for å si det sånn. Vi begynner også å få taket på å spise med bare gaffel. Det fant vi ut på Denny´s i kveld. Man må jo ta skikken dit man kommer! :-) Så da blir det snart kvelden her på Motel6 i Tucumcari!

To Las Vegas via Death Valley

Quite a few are asking for pictures on this blog. Since I write each blog twice and use quite alot of space, I´ve made an online album instead! So you can now find hundreds of pictures on www.nordicelegance.myphotoalbum.com. Check it out and enjoy! I haven´t edited anything, so please forgive me.

The drive from Palmdale to Las Vegas is very special if you drive via Lone Pina and Death Valley. The first part of the trip runs through the Mojave Desert. Then the valley narrows a little bit at the time and rises in altitude towards the cowboy town Lone Pine. Apparently, there are quite a few scenes from good old western movies from this area; for instance when the old revolver heroes ride into the sunset. (My point of reference is an episode from Tom and Jerry, and it kinda tells me that I should watch more old Western movies.) But my parents recognized quite a few of the faces on the walls at the place where we had lunch. Cheese, bacon and avocado omelet with hash browns (fried in butter) and toast sits for a while! We only had 2 meals per day so far. And that´s ok as long as you eat enough fat and a limited amount of carbohydrates. ;-) By the way, I read in a Norwegian newspaper that the financial crises makes people exercise less and eats more cheap, fat food. hmmm... Is there really a thing like "cheap, fat food?" The example they used was two young people on McDonalds eating Fries, Burger, Chicken McNuggets, Coke and Ketchup. Ok.. now.. there is some fat from the deep frying and a tiny amount of fat on the burger. Besides that we have a large amount of potatoes, wheat bread, proteins with bread crust, sugar and sugar. Ladies and gentlemen: calories are not equal to fat. A fast food meal is a carb-bomb with plenty of calories, but not really that much fat. Believe me, I try to eat as much fat as humanly possible, and it´s darn expensive!! *Cough..* wellwell, enough missionary work for today...

The highest mountain of the USA can be found by Lone Pine, Mt Whitney 14505 ft. And just 76 miles east of that we can find Bad Water in Death Valley 282 ft BELOW sea level. We didn´t climb the summit of Mt Whitney to be honest, but still.. the downhill in a very short time is still pretty significant! We only had 77-78 degrees in Death Valley that day, and that was nice. In the summer it will reach 110-120... It´s a very special place geologically, with a salt lake and strange things. Watch the photos! Then we drove to Las Vegas and got a very nice view of the town in darkness. It´s really quite a sight!

Til Las Vegas via Death Valley

Mange har etterlyst bilder i denne bloggen. Siden jeg skriver hvert innlegg to ganger og bruker en del plass på det, har jeg valgt å opprette et online album i steden. Så nå ligger det flere hundre bilder på www.nordicelegance.myphotoalbum.com. Klikk dere inn og slå dere løs! Jeg har ikke redigert noen verdens ting, så tilgi meg. 

Det er en meget spesiell kjøretur fra Palmdale til Las Vegas hvis man kjører via Lone Pine og Death Valley. Første del av turen går gjennom Mojaveørkenen. Så snurper dalen seg gradvis sammen og det går gradvis oppover mot cowboy-byen Lone Pine. Det er visst en god del gamle westernfilmer som har scener fra dette området; f.eks. når de gamle revolverheltene rir ned i solnedgangen (min referanse på dette er vel en episode fra Tom og Jerry, noe som forsåvidt foreller meg at jeg kanskje burde se flere gamle westernfilmer.) Men foreldrene mine hadde ganske bra oversikt over de kjente ansiktene som hang på veggen der vi spiste lunsj. Ost, bacon og avokado-omelett med stekte potetstrimler (stekt i smør) og toast sitter i en stund! Vi har faktisk bare spist to måltider om dagen så langt. Og det går bra bare man passer på å få i seg nok fett og begrenset med karbohydrater. ;-) Jeg leste forøvrig på en norsk nettavis at finanskrisen gjør at folk trener mindre og spiser mer billig, feit mat. Hmm.. finnes det virkelig billig feit mat? Eksempelet var to ungdommer som var på McDonalds og spiste pommes frites, burger, chicken McNuggets, Cola og ketchup. Ok, det er litt frityrfett og bittelitt fett i karbonaden. Ellers er det store mengder potet, fint brød, proteiner med brødskorpe, sukker og sukker. Mine damer og herrer: kalorier er ikke det samme som fett. Et fastfoodmåltid er en karbohydratbombe med masse kalorier, men ganske så lite fett. Tro meg, jeg prøver å spise så mye fett som overhode mulig, og det er kjempedyrt!! Host.. jaja, nok misjonsarbeid for i dag...

Ved Lone Pine ligger USA´s høyeste fjell, Mt Whitney på 4421 moh. 122 kilometer lenger øst ligger Bad Water i Death Valley på 86 meter UNDER havnivå. Vi var riktignok ikke på toppen av Mt Whitney, men det er en rimelig kraftig nedoverbakke på kort tid likevel! Det var bare 26-27 varmegrader i Death Valley den dagen og det er kanskje like greit. Normalen på sommeren er mellom 45-50... Det er et veldig spesielt sted geologisk, med saltsjø og greier. Se bilder! Deretter kjørte vi til Las Vegas og fikk et veldig fint syn over byen i mørket. Det er virkelig litt av et skue!  

Parents on vacation

My parents arrived in LA on Wednesday. They´re on a 5 weeks vacation to travel across the continent to Florida with me. My big job that day was to change rental cars and get a larger SUV. Kinda exiting, because I had a lot of luggage in the car, for instance several boxes with CDs. And when you use a travel agent you never know which rental agent they will use. But after some back and forth I got a car from National, and they have the same rental station as Alamo! So now we have an awesome Toyota 4runner with a golden color. YEY!

The LAX pick up went fine without any problems and we headed towards Palm Springs. My parents had a really nice journey from Europe hadn´t slept anything for more than 24 hours. I can imagine it was nice to get away from the snowy mayhem in Trøndelag, Norway. The ride to Palm Springs went in the speed of a drunk snail through LA´s much talked about rush traffic. So we didn´t get there until it was pitch dark. So we were really excited about waking up the next morning to have a look around. I´ve been to Palm Desert before, so I know how that´s like. But my parents have never experienced desert before. We stayed at a very nice Travelodge in the inner corner of the town at the foot of the mountain. The desert mountains in that area are very beautiful. We drove up the mountain from Palm Desert to reach some nice vista points. Then we got some water and wine at a local Target and went to Desert Hot Springs and ate left overs from the pizza dinner from the night before. We chose the longer way to Palmdale, via Yucca Valley and the Mojave desert. I think it´s fun to drive through the desert plains on smaller roads instead of just following the freeways. Palmdale was a very good starting point for the journey next day to Death Valley and further to Las Vegas. In Palmdale we had dinner for 13 dollars all in all at Taco Bell - cheapest so far! And with 1,5 liters of good Californian red wine from Target for 9 bucks, you can´t complain! So it´s definitely possible live on low-budget as a tourist in the USA!

Foreldre på ferie

På onsdag kom foreldrene mine med fly til LA. De har tatt en 5 ukers ferie for å reise over kontinentet til Florida med meg. Min store oppgave den dagen var å skifte leiebil til en større SUV. Litt spennende, fordi jeg hadde masse baggasje i bilen, blant annet flere kasser med CD´er. Og når man bruker en reiseagent vet man  jo ikke hvilket selskap som blir valgt. Men etter litt om og men fikk jeg bil fra National, og de har samme stasjon som Alamo! Så nå har vi en fet Toyota 4runner med gullfarge. Hurra!

Avhentingen på LAX gikk uten problemer og vi satte kursen mot Palm Springs. Foreldrene mine hadde en fin reise nedover og sov fint lite på over et døgn. Sikkert greit å komme seg unna snøinfernoet i Trøndelag. Turen til Palm Springs sneglet seg avgårde gjennom LA´s beryktede rushtrafikk, så vi kom ikke fram før det var mørkt. Det var derfor spennende å våkne dagen etter for å se hvordan det egentlig så ut rundt der. Jeg har vært i Palm Desert før, så jeg vet jo hvordan det er der. Men foreldrene mine har jo aldri opplevd ørken før. Vi bodde på Travelodge med god standard innerst i byen mot fjellet. Ørkenfjellene i området der er veldig vakre. Vi kjørte oppover fjellet fra Palm Desert for å komme til noen utkikkspunkt. Deretter handlet vi litt vann og vin på en Target og spiste rester av gårsdagens pizzamiddag i en park i Desert Hot Springs på andre siden av dalen. Så tok vi den lange veien til Palmdale, via Yucca Valley og Mojave ørkenen. Litt gøy å kjøre utpå ørkenslettene i stedet for på freeway hele tiden. Palmdale var et godt utgangspunkt for neste dags reise som skulle ta oss opp til Death Valley på vei til Las Vegas. I Palmdale spiste vi oss mette for tilsammen 13 dollar på Taco Bell - prisrekord så langt! Og med 1.5 liter god californisk rødvin til 9 dollar på target kan man ikke klage! Så det går an å leve billig som turist i USA!