Jeg er på vei til San Luis Obispo nå. Det er etter sigende en veldig vakker by på kysten midt i mellom San Francisco og Los Angeles. Jeg skal møte vertskapet der og få en sight-seeing! Rapport kommer i neste blog-innlegg! Jeg har hatt noen fine, men stormfulle dager i Bay Area rundt San Francisco. Jeg har ikke benyttet meg av et eneste transportmiddel mens jeg har vært der, men har gått hele tiden. Jeg føler jeg har fått sett ganske så mye av byen egentlig. Ikke minst etter min hasardiøse spasertur på 3.5 timer. Jeg gikk i godt tempo uten et eneste stopp fant jeg ut etterpå. Jeg vandret ned hele Van Ness til Market street, så til venstre bort til Castro-området. Jeg så nemlig filmen Milk før jeg dro til USA, filmen om starten på det berømte homsemiljøet i San Francisco og mannen som ble den første åpne homofile politikeren i USA, Harvey Milk. De "kapret" Castro-området og stedet "tilhører" fortsatt de homofile i byen. Og når jeg hadde kommet så langt, var jeg ikke langt unna 22nd street. Og der er visstnok den bratteste bakken i San Francisco. Så jeg gikk dit også. Den var bratt ja.. i stedet for vanlig fortau var det trapper! Og så gikk jeg helt tilbake igjen. Jeg anbefaler ingen å gå 3.5 timer med flate, tynne sko på asfalt og betong uten en eneste pause. Det røsker fortsatt litt i senen på innsiden av venstre fot. Men jeg er jo stolt av enhver idrettskade, så det er bare hyggelig. Dagen etter skiftet jeg hotell og var en natt i 4th street, midt i sentrum omringet av alle de høye husene. Masse folk og stor stemning!
Etter 4 dager spillefri var det veldig deilig å spille konserter igjen. Jeg blir alltid sånn når jeg er på en sånn turnè.. Det er godt med fri, men etter et par dager blir jeg nesten rastløs av det. Jeg er jo tross alt "på jobb." Jeg er også såpass innstilt på å være på farten at jeg synes det blir kjedelig å være i ro på et sted for lenge. Men det er jo likevel heftig å ha to konserter på en dag! Programmet mitt med pause og alt varer tross alt 2 timer, og jeg kjører jo hele showet selv med prating og 23 pianostykker uten noter. Det krever fokus og stor tilstedeværelse! Men det gikk bra og jeg trivdes egentlig godt med det. Det er akkurat som at jeg får bekreftet hver gang at det er dette jeg skal gjøre her i livet. Hver konsert er også som en åndelig øvelse der jeg jobber med å hele tiden være i nuet uten å la tankene fly avgårde. På et tidspunkt på konserten i Saratoga i går, begynte jeg plutselig å fundere på om jeg skulle ha øl eller vin til maten etterpå. Så tenkte jeg: hmm, nå spiller jeg konsert, også tenker jeg på noe sånt. Så jeg ble bevisst at jeg ikke var bevisst på det jeg skulle være bevisst om. Haha. Og akkurat da kom jeg litt utav det. Artig erfaring.
Men uansett, første konsert i går var i sjømannskirken i San Francisco. Vidunderlig plassering i en bratt bakke på Hyde Street med utsikt rett mot Alcatraz og med Golden Gate i øyekroken. Dette ble en koselig intimkonsert med de ansatte på kirken, et par nordmenn og noen få amerikanere som droppen innom fra gaten. Flott opplevelse. Så kastet jeg meg i bilen og kjørte en drøy time til Saratoga rett nord for San Jose. Der startet konserten kl 5, og jeg hadde 50 minutter på meg fra jeg parkerte til konserten skulle starte. Men jeg var jo oppvarmet for å si det sånn etter en full konsert rett før. Det ble en flott opplevelse der også i en fin kirke som heter Immanuel Lutheran Church. Det var også kontrastenes dag i forhold til instrumenter. Sjømannskirken har et litt eldre Bechstein flygel som har en litt "eldre" klang. Masse lyd i et lite lokale. Saratoga hadde et Kawai flygel med veldig mye diskant og distinkt anslag. Et typisk Kawai kan man si. Jeg setter egentlig pris på denne uforutsigbarheten, fordi min egen lytteopplevelse blir forskjellig fra gang til gang. Og jeg blir automatisk skjerpet i og med at jeg må til en hver tid tilpasse meg instrumentet og hente ut det beste som er i det.
Men nå begynner dette bloginnlegget å bli såpass langt at jeg nesten gruer meg til å oversette det til engelsk, så da stopper jeg her.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar