Petaluma ligger rett nord for San Francisco midt i vindistriktet! Konserten ble avholdt i en historisk kirke som heter Elim Lutheran Church i et ganske intimt kirkerom. Jeg vet jeg har sagt det før, men jeg sier det igjen: omtrent alle kirker i USA har flygler! Til sammenligning fikk vel Nidarosdomen sitt første flygel for et par år siden. Og Selbu kulturskole fikk sitt første spillbare PIANO i Desember. Flygel? Nei, det har vi ikke bruk for... Uansett, i Petaluma hadde de et fint Yamaha flygel. Det eneste som var litt rart var at de hadde en bestemmelse om at det ikke skulle flyttes. Så jeg satt helt klint inntil veggen på venstresiden og spilte. Det ble jo en interessant utfordring i fht konsertfølelsen og hvordan man skal føle kontakten med publikum. Men det gikk greit. Jeg må si at jeg synes det er morsomt med dette programmet. I starten spiller jeg litt Grieg og prater om bakgrunnen for norsk musikkliv, Dansketida, verdenskrigene osv osv. Det er jo engang sånn at folk forventer at en klassisk konsert skal være veldig seriøs og alvorlig. Men det er så morsomt å se utviklingen når jeg begynner å spille Geirr Tveitt´s øl-musikk fra Hardanger f.eks. Da sitter de på tuppen av stolen.. "..haha, his playing about beer and stuff!" Moro.
Dagen etter kjørte jeg til Reno i Nevada. Det var en veldig vakker kjøretur gjennom veldig varierende landskap. Første del av turen var utrolig vakker gjennom vinåkrene i nord-vest California. Grønt og fint. Jeg får nesten assosiasjoner til Irland når jeg kjører i de landlige områdene rundt San Francisco-bukta. Jeg har dog aldri vært i Irland.. men jeg inbiller meg at det er omtrent sånn. Deretter kjørte jeg gjennom de flate slettene rundt Sacramento, gjennom skogene forbi Auburn (rett ved Grass Valley) før de bærer oppover til Sierra fjellene. Det er en voldsom stigning over mange mil til 7200 feet. Det skulle vel bli omtrent 2200 meter. Og på toppen er det et alpinanlegg! Så det knyttet seg jo litt spenning til denne turen pga snøforhold og sånn. Men det er forskjell på selbuskogen og Sierra fjellene. Det er jo 2-3 felts motorvei med 105 km/t hele veien. Det snødde litt på toppen, men det var ikke rare greiene. Nordmenn er vel ganske herdet på snøforhold i forhold til Californiere. Men i enkelte tilfeller har de faktisk kjettingpåbud over der!
Så kom jeg til Reno. Og det er jo ørkenlandskap! Det var vintertemperaturer, litt snø og ørken. Her spilte jeg på Steinway Gallery, visstnok den første Steinway forhandleren i vest-USA. Så her var det iallfall ikke noe problemer med instrumentet! Det var en flott butikk med egen recital-hall (konsertsal) som tok 100 mann. Men de hadde også scene med Steinway D flygel i selve butikken. Og da fikk de plass til 300 mann!! De hadde også undervisningsrom. Så dette var en skikkelig møteplass for piano og kultur i Reno. Trivelige folk, både fra Sons of Norway og Steinway butikken. Det ble full sal her og kjempefin stemning! Før, under og etterpå var det mat -og vinbuffet. Det ble konstant konversering i 2 timer etter konserten og jeg knyttet noen veldig interessante kontakter. Sjansen er vel stor for at det blir retur til Reno i ikke alt for fjern fremtid.
Turen tilbake til vestkysten av California gikk veldig fint med lettskyet pent vær. Jeg vasket også bilen på en Shellstasjon og stiftet bekjentskap med den amerikanske måten å gjøre dette på. Jeg kjørte bare inn til vasken. Der var det en automat der man valgte vask og betalingsform. Jeg valgte Delux vask, så jeg regnet med at det kom til å ta litt tid og sånn. Men dette er selvsagt konstruert slik at man ikke trenger å forlate bilen i det hele tatt. Man setter bilen i fri og trykker på start-knappen. Så blir man automatisk transportert gjennom vasken, overfalt av såpe og vann og roterende vakseelementer. Så spyttes man ut i andre enden etter omtrent ett og et halvt minutt. Effektivt kan man si!
Nå skal jeg være 4 dager i San Francisco og har ikke konserter før på lørdag. Jeg tenkte å øve på sjømannskirken og være litt turist innimellom.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar